middelalderarkitektur

Middelalderarkitektur er arkitektur fra perioden mel­lom antikken og renessansen. Den er karakterisert som en utvikling av den senantikke arkitektur og en ny tolkning av klassiske arkitekturelementer som blant annet kommer til uttrykk ved utradisjo­nelle sammensetninger. Ut­vik­ling­en i middelalderarkitekturen kan forøvrig grovt skisseres som en ut­vik­ling fra mas­siv- til skjelettarkitektur.

Perioden inndeles på Kon­tinentet i tre deler: Tidlig mid­del­alder (for eksempel karolingisk arkitektur), høymid­­delalder (arkitektur i romansk stil og gotikk) og senmiddelalder (sengo­tikk).

I Norge omfatter middelalderarkitekturen i hovedsak ar­ki­tek­tur i romansk stil, gotikk og sen­go­­tikk, fra omlag år 1000 til år 1537.

Begrepet lik form var et annet i middelalderen enn i vår tid. Etter vår tids vanlige oppfatning har for eksempel en fiolin og en cello lik form, men forskjellig størrelse. I middelalderen betød derimot lik form lik størrelse og likt hovedmål, mens detaljutformingen godt kunne variere. Forma på latin betød dessuten grunnplan, så lik form kunne bety grunnplan med samme hovedmål.

I ornamentikken kan akantus forekomme, og et ty­pisk trekk er fialer. Utformingen av søyler tar sitt utgangspunkt i klassisk arkitektur, men er ofte sterkt modifisert. Søyleskaft kan være vridde (spiralsøyle).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dagobert Frey: Die Ent­wicklung nationaler Stile in der mittelalterlichen Kunst des Abendlandes;
  • Richard Krautheimer: Introduction to an Iconography of Mediaeval Architecture.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg