leddved

Leddved. Blomst øverst, skudd og bær nederst.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Leddved er busk i kaprifolfamilien som blir mellom én og tre meter høy. Dette er en art som er ganske vanlig på Østlandet og rundt kysten til Trøndelag og søndre deler av Nordland. Buskene har bleikgule, ensymmetriske blomster som sitter to og to.

Faktaboks

etymologi:

Xylosteum kommer av gresk 'xylon' som betyr 'ved' og 'osteon' som betyr 'bein'.

også kjent som:

Lonicera xylosteum

Beskrivelse

Buskene er opprette, mellom en og tre meter høye og har tynne kvister med motsatte, hele, dunhåra blader. Unge kvister er også dunhåra. Blomstene sitter på om lag en centimeter lange blomsterstilker. Blomsten er bleikgul, håra og ensymmetrisk med en overleppe med fire fliker og en underleppe. Kronbladene er sammenvokst og danner et centimeterlangt kronrør med en tydelig pukkel. Det er fem pollenbærere og griffelen som stikker ut av krona har et rundt arr.

Fruktene er runde, mørkerøde bær som sitter to og to.

Utbredelse

Leddvedblomster sitter to og to sammen og har et kronrør med nektar og tydelig overleppe og underleppe.
Leddved blomster
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Leddved vokser i lauvskog og skogkanter, samt rasmark. Arten er noe basekrevende. Leddved finnes spredt på Østlandet og videre langs kysten til Trøndelag og videre til Alstahaug i Nordland. Noen steder i utbredelsesområdet er den ganske vanlig. Leddved plantes også noe som prydbusker og kan derav spre seg til steder den opprinnelig ikke fantes.

Verdensutbredelsen er Europa og vestlige Sibir.

Navn og bruk

Leddved har fått navnet fordi den visstnok har vært brukt som middel mot leddgikt. Noen steder har arten vært kalt beinved, et navn som har vært bruk om en rekke andre arter også.

Det systematiske artstnavnet kommer av gresk xylon, ved og osteon, bein. Navnet ble brukt om arten av forfattere på 1500-tallet.

Utover å bli brukt på ulikt vis mot leddgikt har leddved også vært brukt som rivetinder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg