Krote er å dekorere tømmerstokkene i en laftet røykovnstue med ornamenter.
krote
Krotet tømmerstokk i stue, Nes, Varaldsøy, tilhører Hardangertunet Norsk Folkemuseum.
Røykovnstue, Vikøy, olje på lerret, 43x54,5 cm., malt av Adolph Tidemand 1867. Tømmerstokker og dør er krotet.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens:
Bondebryllup i Kinsarvik, krotete tømmerstokker i bakgrunnen, utført av prost Niels Hertzberg omkring 1800.
Pigmenter, bindemidler, teknikk
Den dekorerte tømmerstokken ble malt med knust kritt eller kalk som pigment og lim som bindemiddel (limfarge). Noen ganger anvendte man røde jordfarger. Som bindemiddel ble også surmelk og eventuelt vann benyttet. De krotete ornamentene er fortrinnsvis i hvite og røde farger.
Til påføring av malingen ble det brukt pensel, av og til med hjelp av fingrene.
Røykovnstue
Skikken med å krote er knyttet til bolighus med røykovn uten pipe.
Adolph Tidemand har utført to malerier, fra henholdsvis 1867 og 1873, hvor motivet er en røykovnstue med tømmerstokker som er krotet.
En krotet røykovnstue, Vikøy, olje på lerret, 43x63 cm., malt av Adolph Tidemand 1873. Den krotete tømmerstokken danner et langsgående ornament.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens:
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Brænne, Jon (1998). Dekorasjonsmaling. Oslo: Teknologisk Forlag
- Moe, Anne Kristin (2015). "Kroting". Museumsbulletinen, nr. 78, s. 40-42. Oslo: Norsk Folkemuseum
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.