Gnav, kortspill med spesialkort, kan også spilles med spesielle brikker. Kortenes antall har variert noe, opprinnelig 38, senere 32, nå 42 kort, som er delt i 26 tallkort og 16 billedkort (matadorer). Både tall- og billedkort er videre inndelt i to like serier, 2×13 tallkort nummerert fra 0 til 12 og 2×8 billedkort (gjøk, dragon, katt, hest, hus, narr, potte, ugle).

Gnav spilles i flere varianter, bl.a. byttegnav, femkortsgnav, krypegnav og hypp. I byttegnav (for 2–12 spillere) får hver spiller ett kort og kan forsøke å bytte til seg et høyere kort fra motspillerne eller fra restbunken. Ett poeng til den som har høyeste kort etter byttingen. For matadorene gjelder spesielle regler angående bytting og ekstrapoeng/minuspoeng. Spillet fortsetter i flere runder til alle kortene er brukt, poengene summeres så. Med innsats kan byttegnav spilles slik at i hver runde går spilleren med dårligste kort ut, selv om han i innledningsrundene kan kjøpe seg inn i spillet igjen. Potten tilfaller den som sitter igjen alene til slutt.

Gnav var opprinnelig et hasardspill, og gnavlignende spill var kjent i Italia alt på 1300-tallet, i de nordiske land fra 1600-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.