gnavkort
Et sett gnavkort av papp.
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC BY SA 4.0
gnavkort (Egmont)
Noen moderne norske gnavkort.
gnavkort (Egmont)

Gnav er et kortspill som spilles med spesialkort, og som også kan spilles med spesielle brikker. Kortenes antall har variert noe; opprinnelig var det 38, og senere 32, men nå er det 42 kort, som er delt i 26 tallkort og 16 billedkort (matadorer). Både tall- og billedkort er videre inndelt i to like serier, 2×13 tallkort nummerert fra 0 til 12 og 2×8 billedkort (gjøk, dragon, katt, hest, hus, narr, potte, ugle).

Faktaboks

Etymologi
leseuttale av italiensk gnao (uttalt njaå) ‘mjau, kjælenavn på katten’

Det finnes flere varianter av gnav i flere varianter, blant annetbyttegnav, femkortsgnav, krypegnav og hypp. I byttegnav (for 2–12 spillere) får hver spiller ett kort og kan forsøke å bytte til seg et høyere kort fra motspillerne eller fra restbunken. Den som har høyeste kort etter byttingen, får ett poeng. For matadorene gjelder spesielle regler angående bytting og ekstrapoeng/minuspoeng. Spillet fortsetter i flere runder til alle kortene er brukt. Med innsats kan byttegnav spilles slik at i hver runde går spilleren med dårligste kort ut, selv om hen i innledningsrundene kan kjøpe seg inn i spillet igjen. Potten tilfaller den som sitter igjen alene til slutt.

Gnav var opprinnelig et hasardspill, og gnavlignende spill var kjent i Italia alt på 1300-tallet. I Italia går spillet under navnet cucù eller cucco ‘gjøken’. I de nordiske landene er spillet kjent fra 1600-tallet; den svenske varianten av spillet heter kille.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg