poker

Alle spillerne får like mange kort, og spillet starter med at en av spillerne kommer med et bud på en pengesum (ofte ved å legge pengene på bordet). Så bestemmer hver spiller, etter tur, om de vil gi seg (kaste seg), by like mye som det siste budet (syne) eller by mer enn det siste budet (høyne). I løpet av spillet får spillerne tilgang til flere kort, og flere muligheter til å kaste seg, syne eller høyne. Summen av alle budene som er kommet inn på et gitt tidspunkt, kalles potten.

En runde i poker kan vinnes på to måter:

• Hvis en spiller byr så høyt at ingen andre tør å syne, så vinner denne spilleren potten, og ingen trenger å vise frem noen kort.
• Hvis to eller flere spillere til slutt har lagt like mange penger i potten, så vinner den av disse spillerne som har den beste pokerhånden i potten (den beste kombinasjon av fem kort).

Siden det er flere budrunder, og stadig nye kort som kommer i spill, vil det innbyrdes styrkeforholdet mellom spillerne nesten alltid endre seg i løpet av en runde.

Når en spiller byr, kan det være fordi hen føler seg sikker på at hen vil ende opp som best, og derfor vil ha flere med til å betale. Men en spiller kan også by for å skremme vekk andre spillere. Det er dette som kalles bløffing. Innimellom dette finnes det mange graderinger av finter. En spiller kan for eksempel by høyt på en hånd som på det daværende tidspunkt er verdiløs, men som har en viss sjanse til å ende som best i tilfelle noen tør å syne.

Forløperen for poker var det europeiske tre-kortsspillet primero fra 1500-tallet. Man bød på hånden man satt med, og hender av verdi var par, tre like og tre i samme farge, som ble kalt en flux (senere flush). I løpet av 1700-talet var byingen og bløffingen blitt inkorporert i fem-kortsspill som brag (England), poque (Frankrike) og pochen (Tyskland; pochen betyr «å bløffe»).

Franske kolonister brakte spillet til Louisiana-territoriet på 1700-tallet. Spillet spredte seg nordover langs Mississippi (særlig på elvebåter) og vestover med gullrushet. På 1820-tallet spilte man med 20 kort, og det var fire spillere. Det var følgelig ikke noe kortbytte og kun én budrunde. Det ble spilt med no limit (fixed limit er en ny oppfinnelse). Vi vet at 52 kort ble brukt i 1834, og kortbytte i draw ble innført en gang før 1850.

Borgerkrigen bidro til at spillet ble spredt over hele USA. 5-card stud oppstod omtrent på denne tiden. Wild cards (enten jokere eller definerte kort i stokken) ble introdusert rundt 1875. Lowball (der det gjelder å ha dårligst hånd) og split pot (der to spillere deler potten) ble begge innført rundt 1900.

Poker ble brakt tilbake til Europa i 1871 da oberst Jacob Schenck, USAs ambassadør til Storbritannia, forklarte spillet til en gruppe gentlemen som inkluderte medlemmer av hoffet. En hertuginne fikk Schenck til å skrive ned reglene, som hun fikk trykket opp privat og distribuert ved Victorias hoff. Selv om spillet var populært der på 1870-tallet, spredte det seg ikke i Storbritannia og på kontinentet før på 1910-tallet, og da utvilsom godt hjulpet av amerikanske soldater som deltok i første verdenskrig. De første hundre årene var det bare menn som spilte poker, men fra 20-tallet av deltok også kvinner og mennesker fra alle samfunnsklasser.

Hold'em oppstod i Robstown nær Corpus Christi rundt første verdenskrig. Det ble introdusert i Dallas i 1925. Varianten omaha (hvor man har fire private kort istedenfor to, men hvor man er nødt til å bruke to fra hånden og tre fra bordet) ble introdusert i Las Vegas i 1982 og i London i 1984. En vanlig variant av omaha er omaha high-low, hvor beste og dårligste hånd deler potten, men dette slår bare inn når dårligste hånd ikke er bedre enn åtte på topp. Man må ikke bruke samme kortpar til høy og lav, så én spiller kan vinne både høy og lav.

Pokerspill forekommer i mange filmer, men typisk for mange av dem er at spillerne får altfor gode kort. I tillegg er bløffeaspektet ofte overdrevet for å gjøre spillet mer cinematisk spennende. Dette forstår som regel publikum. Men man ser også ofte at en spiller blir overbydd og må løpe rundt på byen for å reise penger. Hvis man faktisk spilte slik, ville jo den med mest penger alltid vinne, og da ville neppe mange være interessert. Dette er altså bare en myte.

Den mest kjente filmen der pokerspill er sentralt, er The Cincinnati Kid fra 1965 med Steve McQueen, Karl Malden og Ann-Margret. Her skildres et langvarig spill med 5-card stud, der det blir jukset underveis. Den kanskje beste og mest realistiske pokerfilmen er Rounders (Siste spill) fra 1988 med Matt Damon, Edward Norton, Gretchen Mol og John Malkovich. Den handler om en pokerspillende jusstudent som må hjelpe sin venn ut av en gigantisk pokergjeld. Dette klarer han, men det går ut over både kjæreste og studier. Filmen gir et troverdig inntrykk av flere typer pokerspill, og ikke minst av miljøer hvor høyt spill foregår.

Internettpoker dukket opp på slutten av 1990-tallet, og hadde sin storhetstid i det første tiåret av 2000-tallet. Internettpoker førte til at spillere kunne få enormt mye spillerfaring i løpet av kort tid. Det kom derfor en lang rekke unge spillere som ikke hadde noen erfaring fra live poker, klassisk bløffing og så videre. På turneringer (men noen ganger også pengespill) satt de derfor ofte med musikk på øret og solbriller og forholdt seg ikke til de andre spillernes adferd. Spillet dreide seg i retning av hva som var spillteoretisk riktig, og det psykologiske aspektet ble mindre viktig enn tidligere.

Internettpoker har blitt mindre populært, hovedsakelig av to årsaker. Den ene er at mange land etter hvert har forbudt spillet eller gjort det komplisert å overføre penger til og fra nettstedene der man spiller. Den andre er at det er bare en svært liten del av spillerne som vil vinne i det lange løp, på grunn av den andelen nettstedet krever av all innsats. Andelen vinnende spillere er neppe høyere enn to prosent.

Å leve av å spille poker er noe mange drømmer om, og mange har prøvd, men som svært få er i stand til. For å klare dette må man både være svært talentfull, skaffe seg mye erfaring, og kontinuerlig holde seg oppdatert på teori. Det er en fulltidsjobb med stort press, fordi man alltid vil oppleve lange perioder med uflaks. Det blir fort også et monotont liv som slett ikke er så glamorøst som det ofte gis inntrykk av.

Pluribus er en pokercomputer som bruker kunstig intelligens. Den spiller no limit Texas hold'em, og i 2019 ble den den første computeren som har klart å bli vinnende i spill med flere deltagere av toppkaliber.

Pluribus lærte seg selv å spille offline for å lage en grunnleggende strategi, og var deretter selvlærende i sanntid i onlinespill. Den grunnleggende strategien tok åtte dager å få på plass. Denne typen maskiner har dreid poker ytterligere i spillteoretisk retning, og revolusjonert spillet. Pluribus gjør manøvere ingen teoretiker eller proffspiller ville ha vurdert tidligere.

Draw poker har blitt spilt i Norge i lang tid. Hold'em kom til Norge rundt 1980. Poker har vært regnet som hasardspill (lykkespill) og vært forbudt. Norgesmesterskapet i poker har derfor i mange år vært arrangert i utlandet — de senere årene i Dublin.

Norsk Pokerforbund har lenge kjempet mot det norske regelverket, og de vant en delvis seier i Borgarting lagmannsrett i 2013. Retten konkluderte da, under tvil, med at turneringspoker ikke er å anse som lykkespill. Det arrangeres i dag også et NM med statens velsignelse i Norge.

I dag er det tillatt i Norge å spille poker privat med maksimalt 1000 kroner innsats fra hver spiller.

• kortspill
• gambling