bytte

Bytte, beskrives i dagligtalen som en utveksling av goder. I sosialantropologien sier man at det er en avhendelse av et gode mot vederlag i et annet eller andre goder.

Bytte må ses som en egen type utveksling som skiller seg fra gaveutveksling og markedstransaksjoner (kjøp og salg). Det særegne er at bytteobjektenes verdi ikke kan måles mot en objektiv standard (som for eksempel penger), men avhenger av partenes egeninteresse (noe som ikke er tilfelle med gaver). Objektene er ofte uforenlige i bruksverdi eller konsumverdi.

Det har vært en antagelse i klassisk og nyklassisk økonomi at førkapitalistiske pengeløse økonomier var rene bytteøkonomier, og at penger oppstod fra et behov for å gjøre byttet lettere. Dette skapte igjen behov for kreditt som igjen la grunnlaget for kapitalisme. Den britiske antropologen Caroline Humphrey er den fremste autoriten på bytte. Ifølge henne har det aldri fantes noe samfunn med en ren bytteøkonomi. Basert på empiriske studier bestrider Humphrey og andre antropologer også hypotesen om at penger oppstod fra bytte, fordi bytte ikke trenger noen ekstern verdistandard.

I sosialantropologien ses utveksling (gaver, markedstransaksjoner, bytte) som helt sentral for skaping av relasjoner. Humphrey mener bytte skaper mer ustabile og kortvarige relasjoner fordi partene gjennom byttet har avsluttet utvekslingen. I praksis skaper det imidlertid som regel sosiale relasjoner, fordi bytter ofte gjentas over tid og kan bli utsatt.

Verdien som tilskrives objekter innebærer også ofte en verdivurdering av andre gruppers livsform i forhold til ens egen fordi objekter identifiseres med den livsform de er produkter av. Bytte skaper også relasjoner preget av likhet, på grunn av sin gjensidige tilfredshet og frivillighet, samt mangel på gjeld.