alminnelig godtatte betalingsmidler; har også som funksjon å virke som verdimåler og verdioppbevaringsmiddel. Pengebegrepet kan avgrenses til å omfatte lovlige betalingsmidler (eng. legal tender); disse pengene er tvungent eller frigjørende betalingsmiddel, fordi man kan gjøre opp forfallen gjeld ved å betale med dem. I Norge er sedler utstedt av Norges Bank frigjørende betalingsmidler for et hvilket som helst beløp, skillemynt for mindre beløp.
Historikk
Pengenes historiske opprinnelse er noe uklar. Behov for penger oppstår i forbindelse med arbeidsdelingen og det bytte av varer som da er nødvendig. Dette byttet kan foregå direkte som byttehandel, men det vil i vesentlig grad lettes ved bruken av et felles byttemiddel. Blir et slikt byttemiddel alminnelig godtatt, får det straks karakter av penger. Metall har vært brukt som penger i minst 4000 år, mynter i kanskje 2700 år. Den første utmynting foregikk antagelig i templene, senere overtok fyrstene denne funksjonen, og i moderne tid er det statens oppgave å sørge for pengeforsyningen.
Pengeformene viser i tidens løp en tydelig utvikling fra det konkrete mot det abstrakte. På et primitivt stadium vil man som betalingsmiddel bruke bestemte varer som metaller, husdyr osv. målt etter vekt eller i stykk. Det gir meget tungvinte omsetningsforhold.
Mynter
Mynten betegner en rasjonalisering, fordi både vekt og kvalitet (finhet) er klart angitt. Den vil ha en pålydende verdi avhengig av det merke som er preget på den, men samtidig også en reell metallverdi, en egenverdi, som kan realiseres ved nedsmelting eller ved salg til utlandet. Historisk sett har myntenes kjøpekraft hatt tendens til å svekkes i retning av den reelle metallverdi når det gjennom de såkalte myntforringelser er oppstått forskjell mellom pålydende verdi og indre metallverdi. Se mynt.
Pengesedler
Pengeseddelen betegner en videre rasjonalisering. Den oppstod i Europa på 1600-tallet, men kan spores tilbake til Kina tusen år tidligere. På papirpengen er pengetegnet knyttet til et lite verdifullt materiale, hvilket gir en betydelig samfunnsmessig besparing. Gjennom innløsningsretten kunne pengesedlene få en bestemt realverdi; om ønskelig kunne de byttes om med de tilsvarende mynter, f.eks. gullmynter, eller man kunne kjøpe gullbarrer i seddelbanken (se gullstandard). Innløselige pengesedler virket derfor økonomisk sett som fullgode mynter. Under depresjonen i 1930-årene ble innløsningsplikten suspendert i de fleste land, og løftet om innløsning i gull forsvant fra pengesedlene, i Norge i 1945. De uinnløselige papirsedler har ingen indre verdi eller egenverdi. Deres verdi er bare en avspeiling av de verdiene man kan oppnå for dem gjennom kjøp. Størrelsen av denne verdien er avhengig av seddelmengden i relasjon til behovet. For stor utstedelse av uinnløselige pengesedler vil resultere i en stadig synkende pengeverdi og inflasjon.
Kontopenger
Kontopenger er den mest abstrakte form for penger. Betalinger kan effektueres ved rent tallmessige overførsler fra én konto til en annen, f.eks. ved sjekk, betalingskort eller girering. Disse betalingsformer har meget stor betydning i det moderne samfunn. I et pengesystem basert på mynt eller innløselige sedler, vil tilgangen av myntmetall virke bestemmende på pengemengden i samfunnet. Ved systemer med uinnløselige sedler vil det ikke være noen objektiv begrensning for den mengde penger som kan utstedes. Det blir derfor en oppgave for myndighetene gjennom pengepolitikken å regulere pengeforsyningen i samfunnet slik at det blir et hensiktsmessig forhold mellom den pengemengde som er i omløp og den mengde varer og tjenester som til enhver tid skal omsettes. Se elektronisk betalingssystem.
Økonomisk antropologi
I økonomisk antropologi har man bl.a. studert fenomenet penger i før-kapitalistiske («primitive», «tradisjonelle») økonomiske systemer, både historisk og i ulike samfunn i vår tid. I slike økonomier kan penger være fraværende, som i byttehandel. Ved mer komplekse transaksjoner oppstår behovet for et hjelpemiddel som penger. Hvis penger kun brukes til helt avgrensede formål eller transaksjoner, kalles de spesialpenger (special purpose money). Penger kan ha en eller flere av de følgende funksjoner: 1) Byttemiddel, som f.eks. når en tjeneste betales med penger som igjen kan kjøpe en annen tjeneste eller vare. 2) Standard verdimål, dvs. en fellesverdi som andre varer eller ytelser kan måles i forhold til. I forskjellige samfunn har ulike gjenstander hatt en slik funksjon; hos nordvestkystindianerne i Nord-Amerika var det tepper av ullgeithår, hos noen grupper på Ny-Guinea var det saltbarrer. 3) Betalingsmiddel, som når man betaler for noe uten å motta noe selv, f.eks. når man betaler en erstatning for tap av liv eller gjenstander eller når man gjør opp for en bot. 4) Det har også vært vanlig at penger kan tjene som verdioppbevaring. Hvis penger har alle de tre første nevnte funksjonene på samme tid (som papirpenger hos oss), snakker man om universalpenger (general purpose money). I mange samfunn kan man finne at én type gjenstand er verdimål (f.eks. en særlig type messingstenger), mens noe annet fungerer som byttemiddel (f.eks. kveg).
Norske sedler og mynter
Se Norge (mynt).