skjærgårdskajakk – Store norske leksikon

En skjærgårdskajakk er en type kajakk som er beregnet på trening og rekreasjon i skjermet farvann.

En skjærgårdskajakk er rask og retningsstabil og brukes i hovedsak som tur- og treningskajakk. Skjærgårdskajakker kan være fra brede og stabile, til lengre og smalere. Hovedregelen er at smalere kajakker er raskere og mindre stabile. Skjærgårdskajakker er vanligvis fra fire til fem meter lange, og kortere enn en typisk havkajakk og surfski. Skrogformen er rettlinjet og de er lite egnet for å takle høye bølger.

Beskrivelse

Skjærgårdskajakken kjennetegnes med en romslig sittebrønn/cockpitåpning, hvor padleren kan løfte knærne. Under trening er det mulig med mer aktivt benbruk enn i en havkajakk, hvor padleren har bena under dekk og har lårstøtte. En romslig sittebrønn gjør at skjærgårdspadleren faller lett ut ved en velt og kajakken egner seg ikke for eskimorulle.

Dekksriggingen (tau og strikk) på en skjærgårdskajakk er fra det helt enkle til ikke noe. De kan være utstyrt med vanntette skott for oppbevaring av bagasje. Noen modeller har ett vanntett lasterom med luke bak sittebrønnen med plass til oppakning for en dagstur. Det vanligste er å ikke ha lasterom. For retningsstabilitet er det påmontert senkekjøl (skeg) eller ror.

Materialet er glassfiber eller plast (polyetylen). Det finnes også sammenleggbare skjærgårdskajakker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Padling

Vigdis Askjem