Innsynsrett, den enkeltes rett til å gjøre seg kjent med opplysninger i offentlige og private dokumenter og arkiver. En rekke lover har regler om denne retten.

Offentlighetsloven av 19. juni 1970 § 2 gir som hovedregel enhver rett til å gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumentene i en bestemt sak. Det samme gjelder journaler og lignende registre samt møtekart til folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Se offentlighetsloven.

Forvaltningsloven av 10. februar 1967 § 18 gir den som er part i en forvaltningssak, som hovedregel, rett til å få gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Denne rett går i visse tilfeller noe lenger enn innsynsretten etter offentlighetsloven.

Pasientrettighetsloven, lov nr. 63, 1999, gir i § 5–1 en pasient rett til å gjøre seg kjent med sin sykejournal med bilag, med mindre det er påtrengende nødvendig å nekte slikt innsyn for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står ham eller henne nær. Pasienten kan imidlertid kreve at opplysningene gjøres kjent for en representant for ham eller henne hvis ikke særlige grunner taler imot dette.

Personopplysningsloven, lov nr. 31, 2001, gir i § 18 alle rett til å få opplyst hvilke opplysninger om dem selv som er registrert og om de sikkerhetstiltak som er satt i verk for å skjerme opplysningene, det siste likevel bare så langt en slik meddelelse ikke svekker sikkerheten. Innsynsretten gjelder offentlige og private arkiver med personopplysninger så langt Kongen ikke har bestemt noe annet (§ 3). Innsynsretten gjelder ikke registre som bare brukes til historiske, statistiske, vitenskapelige formål når registreringen og bruken av opplysningene ikke får noen direkte betydning for den registrerte (§ 18, siste avsnitt). Det er også gjort unntak (§ 23) fra innsynsretten i situasjoner hvor det vil kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar, eller forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner om de ble kjent for opplysninger som det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging og rettslig forfølging av straffbare handlinger, for opplysninger som det må ansees utilrådelig at vedkommende får kjennskap til, av hensyn til hans eller hennes helse eller forholdet til personer som står ham eller henne nær, av hensyn til taushetsplikt, fordi de utelukkende finnes i et intern arbeidsdokument eller lignende, eller fordi det ville stride mot åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser at de ble gjort kjent, herunder hensynet til den registrerte selv.

Dersom et personregister inneholder uriktige eller ufullstendige opplysninger om en person, eller opplysninger som ikke er tillatt registrert, kan vedkommende kreve at opplysningene rettes ved at de suppleres med de korrekte opplysningene. Dersom tungtveiende personvernhensyn tilsier det, kan Datatilsynet kreve at de uriktige opplysningene slettes eller sperres (§ 27).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.