helserett – Store norske leksikon

Helserett er en samlebetegnelse for rettsregler som er knyttet til sykdom og helse. Det dreier seg om rettsregler som omfatter både helsevesenet og aktørene i helsevesenet, det vil si både de som yter helsetjenester og de som mottar helsetjenester. Helseretten omfatter derved regler som gjelder helsetjenesten organisatorisk og administrativt, helsepersonells plikter og oppgaver og pasientenes rettsstilling.

Helseretten er en undergruppe av velferdsretten, som er en samlebetegnelse på alle rettsregler som verner den enkeltes velferd.

Lovregulering

Helsesektoren i Norge er i dag et gjennomregulert område.

Helseinstitusjonene reguleres ved lov om spesialisthelsetjenester av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven) og ved lov om helseforetak av 15. juni 2001 nr. 93 (helseforetaksloven).

En stor del av helsetjenester utenfor institusjoner reguleres av folkehelseloven av 24. juni 2011 nr. 29 og helse- og omsorgstjenesteloven av 24. juni 2011 nr. 30. I helse- og omsorgstjenesteloven er det også bestemmelser om bruk av tvang mot personer som er rusmiddelavhengige og mot personer med psykisk utviklingshemning.

I tillegg inngår rettsregler knyttet til smittevern (smittervernloven) og legemidler (legemiddelloven). Helsepersonells plikter reguleres av lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven).

Pasienters rettigheter reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63. Det er i tillegg en egen lov om pasientskadeerstatning av 15. juni 2001 nr. 53, og det er en egen lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger av 18. mai 2001 nr. 24 (helseregisterloven).

I helseretten er det særskilte regler om psykiske lidelser som reguleres av psykisk helsevernloven. Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) regulerer humanmedisinsk bruk av bioteknologi med mer, og omfatter i henhold til lovens § 1-2 «assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi m.m.». Lov om alternativ behandling av sykdom mv. har som formål «å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt å regulere adgangen til å utøve slik behandling», og inngår også som en del av helseretten.

Videre er inngrep knyttet til transplantasjon (transplantasjonsloven), sterilisering (steriliseringsloven) og svangerskapsavbrudd (abortloven) særskilt regulert, og det er egne regler knyttet til drift av apotek (apotekloven).

Tilsyn med helsetjenesten og helsepersonell

Det følger av lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten (lov av 15. desember 2017 nr. 107) at Statens helsetilsyn og statsforvalteren skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, helsepersonell og annet personell som yter helse- og omsorgstjenester.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Helserett

Marianne K. Bahus

Universitetet i Agder