Pasientskadeloven, av 15. juni 2001, lov som regulerer erstatning for pasientskader i offentlig og privat helsetjeneste; er i første omgang (fra 1. januar 2003) bare satt i verk for offentlig helsetjeneste. Loven omfatter skader som er voldt i sykehus og andre helseinstitusjoner, under ambulansetransport og i helsetjenesten utenfor institusjon.

Ordningen administreres av Norsk pasientskadeerstatning, og de behandler skriftlige krav fra pasienter. Utgiftene dekkes av staten, de offentlige helseforetakene og kommunene. For private helsetjenester skal utgiftene dekkes gjennom obligatoriske forsikringer. Det er ikke oppnådd enighet om hvordan en slik ordning skal gjennomføres, og Helse- og omsorgsdepartementet har utredet et forslag om at også private helsetjenester skal knyttes til Norsk pasientskadeerstatning.

Hovedvilkåret for rett til erstatning er at skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp, selv om ingen kan lastes for svikten. Det skal legges vekt på om krav som med rimelighet kan stilles til tjenesten, er tilsidesatt. Erstatningen dekker normalt økonomiske tap, slik som inntektstap, tap av forsørger og utgifter til behandling og medisiner. Det kan også ytes ménerstatning for ikkeøkonomiske tap, for eksempel at man blir vansiret.

Den som helt eller delvis får avslag på sitt krav, kan klage vedtaket inn for Pasientskadenemnda innen tre uker. Utgifter til advokat kan på visse vilkår dekkes av pasientskadeerstatningen. Pasienten kan kreve forhåndsavgjørelse av hvilke utgifter som vil bli dekket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.