helsepersonelloven

Loven gjelder for helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i Norge. Helsepersonell er personer med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven § 48 og § 49. Helsepersonell er også personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som er forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller har pleie- og omsorgsformål. Elever og studenter regnes også som helsepersonell når de får helsefaglig opplæring som helsepersonell.

Autorisasjonsordningen omfatter 29 yrkesgrupper, disse står i lovens § 48. Vilkårene for å få autorisasjon står i lovens § 48 a. Helsepersonell som ikke oppfyller vilkårene for å få autorisasjon kan søke om lisens i henhold til lovens § 49. For å få lisens må søkeren blant annet vurderes av Helsedirektoratet som skikket ut i fra lisensens art og omfang.

Loven har en rekke bestemmelser om krav til helsepersonells yrkesutøvelse, som kravet til forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Loven har også regler som skal sikre at det føres tilsyn når det benyttes personell uten nødvendige kvalifikasjoner til arbeidsoppgaver.

Loven stiller også krav om at helsepersonell skal unngå unødig ressursbruk, om helsepersonells plikt til å yte øyeblikkelig hjelp, en plikt som også gjelder utenom arbeidstiden, om fullstendig avhold i arbeidstiden og om forbud mot gaver med videre i tjenesten. Loven har også bestemmelser om at den som yter helse- og omsorgstjenester har plikt til å gi informasjon til den som har krav på det etter pasient- og brukerrettighetsloven. Loven stiller også krav om hvem som kan rekvirere reseptbelagte midler, til gjennomføring av undersøkelser av personer i forbindelse med straffbare forhold, om hvordan markedsføring av helsetjenester skal skje, om beordring til vaktordninger, og om krav til attester, erklæringer og annen dokumentasjon fra helsepersonell.

Den virksomheten helsepersonell arbeider innenfor skal være innrettet slik at helsepersonells lovpålagte plikter skal kunne overholdes.

Helsepersonelloven har regler om organiseringen av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, for å tydeliggjøre at den virksomheten helsepersonell arbeider innenfor skal være innrettet slik at deres lovpålagte plikter skal kunne overholdes.

Statens helsepersonellnemnd (HPN) er klageorgan for vedtak om tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, advarsler, tilbakekall, suspensjon, tap av rekvireringsrett med videre. Vedtak i Statens helsepersonellnemnd kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken.

Apotekklagenemnda (AKN) er klageorgan for vedtak som dreier seg om konsesjon til drift av apotek, apotekets personale, grunnkrav til apotekvirksomhet, salg og markedsføring fra apotek, tilvirkning av legemidler i apotek, tilsyn med apotek og for vedtak om administrative bestemmelser og straff.

• helsepersonell
• taushetsplikt for helsepersonell

• Helsepersonelloven (Lovdata)
• Forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land
• Statens helsepersonellnemnd
• Apotekklagenemnda

• Befring, AK: Ohnstad, B. (2010) Helsepersonelloven, 3. utg. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Finn boken hos bibsys.