helsepersonelloven

Loven gjelder for personell som er autorisert eller har fått godkjent søknad om lisens. Loven gjelder videre for personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som er forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller har pleie- og omsorgsformål. Loven gjelder også for elever og studenter i forbindelse med helsefaglig opplæring. Loven gjelder for helsepersonell som yter helsehjelp i Norge uavhengig av statsborgerskap og lengden på oppholdet i Norge, og for helsepersonells yrkesutøvelse i helse- og omsorgstjenesten uavhengig av arbeidssted.

Den virksomheten helsepersonell arbeider innenfor skal være innrettet slik at helsepersonells lovpålagte plikter skal kunne overholdes. Helsepersonellovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter, til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, og til tilliten til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonelloven definerer hvem som er helsepersonell, hva som menes med helsehjelp og hva som menes med helseinstitusjon. Lovens definisjoner er bestemmende når de nevnte begreper brukes i lovteksten.

Loven har en rekke bestemmelser om krav til helsepersonells yrkesutøvelse slik som kravet til forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Loven stiller rettskrav når medhjelper benyttes for å plassere ansvar for å kontrollere kvalifikasjoner og føre tilsyn når det benyttes personell uten nødvendige kvalifikasjoner til arbeidsoppgaver.

Videre stiller loven krav om at helsepersonell skal unngå unødig ressursbruk, om helsepersonells plikt til å yte øyeblikkelig hjelp, en plikt som også gjelder utenom arbeidstiden, om fullstendig avhold i arbeidstiden og om forbud mot gaver med videre i tjenesten. Loven har også bestemmelser om at den som yter helse- og omsorgstjenester har plikt til å gi informasjon til den som har krav på det etter pasient- og brukerrettighetsloven. Loven stiller også krav om hvem som kan rekvirere reseptbelagte midler, til gjennomføring av undersøkelser av personer i forbindelse med straffbare forhold, om hvordan markedsføring av helsetjenester skal skje, om beordring til vaktordninger, og om krav til attester, erklæringer og annen dokumentasjon fra helsepersonell.

Helsepersonelloven har regler om organiseringen av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, for å tydeliggjøre at den virksomheten helsepersonell arbeider innenfor skal være innrettet slik at deres lovpålagte plikter skal kunne overholdes. Helsepersonelloven har særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, regler om taushetsplikt og taushetsrett, om opplysningsplikter, meldeplikt og dokumentasjonsplikt. Loven har også regler om vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning og om tildeling og bortfall av disse. Videre har loven regler om reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser.

Statens helsepersonellnemnd (HPN) er klageorgan for vedtak vedrørende tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, advarsler, tilbakekall, suspensjon, tap av rekvireringsrett med videre. Vedtak i Statens helsepersonellnemnd kan bringes inn for retten som kan prøve alle sider av saken.

Apotekklagenemnda (AKN) er klageorgan for vedtak som dreier seg om konsesjon til drift av apotek, apotekets personale, grunnkrav til apotekvirksomhet, salg og markedsføring fra apotek, tilvirkning av legemidler i apotek, tilsyn med apotek og for vedtak om administrative bestemmelser og straff.

• helsepersonell
• taushetsplikt for helsepersonell
• helsepersonelloven i Store medisinske leksikon
• helsepersonell i Store medisinske leksikon

• Helsepersonelloven (Lovdata)
• Forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land

• Befring, AK: Ohnstad, B. (2010) Helsepersonelloven, 3. utg. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Finn boken hos bibsys.