Spesialisthelsetjenesteloven regulerer spesialisthelsetjenester og er en del av helselovsreformen 1999. Veldig mange av bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven regulerer organisatoriske og administrative forhold som angår sykehus og sykehusenes poliklinikker.

Spesialisthelsetjenestelovens formål er å fremme folkehelse og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning. Videre har loven som formål å bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til likeverdig tjenestetilbud, til best mulig ressursutnyttelse og at tjenestetilbudet er tilgjengelig for pasientene og tilpasset pasientenes behov.

Loven gjelder som hovedregel for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i Norge av staten og private.

Spesialisthelsetjenesteloven har bestemmelser om ansvarsfordeling og generelle oppgaver.

Loven slår fast at det er staten som har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.

Norge er inndelt i fire helseregioner. I hver helseregion har et statseid regionalt helseforetak ansvar for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. De statseide regionale helseforetakene er Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF, og Helse Nord RHF.

De regionale helseforetakene eier en rekke helseforetak og samarbeider med flere private ideelle sykehus og andre private tjenestetilbydere.

De regionale helseforetakene skal etter spesialisthelsetjenesteloven, sørge for at mennesker som bor eller oppholder seg innen sin helseregion tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. 

Regionale helseforetak skal videre sørge for at helseinstitusjoner som de eier eller gir tilskudd til, bidrar til å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade. De regionale helseforetakene skal videre peke ut institusjoner i de enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelavhengige og plikter og yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.

De regionale helseforetakene skal ifølge spesialisthelsetjenesteloven blant annet utarbeide en beredskapsplan, bistå ved ulykker og akuttsituasjoner. De regionale helseforetakene skal også tilrettelegge for samarbeid innad i eget helseforetak, med andre regionale helseforetak, med fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven.

De regionale helseforetakene skal også sørge for at det inngås samarbeidsavtaler med kommunestyrene i regionen (helse- og omsorgstjenesteloven).

Helseforetaket har ifølge spesialisthelsetjenesteloven ansvaret for å utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket må i den sammenheng samarbeide med andre tjenesteytere om planen slik at det blir et helhetlig tilbud for pasientene. For pasienter med et slikt behov bestemmer spesialisttjenesteloven at det skal oppnevnes en koordinator. Helseforetaket skal videre ha en koordinerende enhet som har en generell oversikt over habilitering- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Regionale helseforetak skal også inngå samarbeidsavtaler med kommunene om utskrivningsklare pasienter.

Spesialisthelsetjenesteloven har en egen bestemmelse om plikt til forsvarlighet. Helsetjenester som tilbys eller ytes etter spesialisthelsetjenesteloven skal være forsvarlige. Dette innebærer at virksomheten også må organiseres slik at helsepersonellet kan yte faglig forsvarlig helsehjelp og overholde sine plikter etter lov og forskrift, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Bestemmelsen om plikt til faglig forsvarlighet må sees i sammenheng med helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig etter helsepersonelloven § 4. Helsepersonell har et ansvar for sin yrkesutøvelse. Det fritar dem likevel ikke fra plikten til å innrette seg etter sykehusledelses instruksjoner. Bestemmelsen om faglig forsvarlighet må også sees i sammenheng med helsepersonellovens § 16 som sier at virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Kravet om forsvarlighet er en rød tråd gjennom all ytelse av helse- og omsorgstjenester. Det følger også av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 at helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige.

I spesialisthelsetjenesteloven er det gitt en særregel om organiseringen av sykehusvirksomhet som har som formål å sørge for at sykehusene etablerer klare ansvarslinjer og ansvarsforhold for alle ledere i sykehusorganisasjonen. Særregelen går ut på at sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer, og dersom kravet til faglig forsvarlighet gjør det nødvendig så skal det utpekes medisinskfaglige rådgivere. Ledelsen ha ansvaret for at kravet til forsvarlighet er ivaretatt på hvert nivå i organisasjonen.

Spesialisthelsetjenesteloven har et eget kapittel om særlige plikter og oppgaver. Det dreier seg blant annet om plikten til å yte øyeblikkelig hjelp for sykehus og fødestuer, plikten til å sørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige, meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, varsling til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser, om kvalitetsforbedringer og pasientsikkerhet, om helseinstitusjoners plikt til å opprette kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg, om deltakelse i undervisning og opplæring, og om særlige plikter i forbindelse med at barn oppholder seg på institusjon, samt ivaretakelse av barn av psykisk syke pasienter, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke og skadde pasienter.

Spesialisthelsetjenesteloven spesifiserer sykehusenes oppgaver til å være pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, og opplæring av pasienter og pårørende. Spesialisthelsetjenesteloven pålegger virksomheter som yter helsetjenester å sørge for at ansatt helsepersonell får nødvendig opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er nødvendig for at den enkelte ansatte skal utføre sitt arbeid forsvarlig.

Spesialisthelsetjenesteloven har videre bestemmelser som blant annet omfatter plikten til å gi informasjon til pasienter i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven, om at helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven skal vurdere henvisning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten om behandling med videre for rusmiddelavhengighet. Spesialisthelsetjenesteloven har også en rekke andre bestemmelser som omfatter pasienter med rusrelaterte utfordringer og helseproblemer.

Helseinstitusjoner som omfattes at spesialisthelsetjenesteloven skal som hovedregel innhente politiattest fra helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemning slik det følger av helsepersonelloven § 20 a. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a (seksualforbrytelser).

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven at sykehus må godkjennes av departementet før det kan ytes helsetjenester. Spesialisthelsetjenesteloven har føringer om hva som skal vektlegges ved vurderingen av godkjenningen skal gis. Spesialisthelsetjenesten har også en bestemmelse om at departementet årlig kan fastsette hvordan legefordelingen, i form av nye hjemler for avtaler og antall nye spesialiststillinger ved ulike institusjoner med videre. 

Spesialisthelsetjenesteloven har bestemmelser om finansiering av kontrollkommisjonens virksomhet, og i forhold til pasientbehandling med videre.

Spesialisthelsetjenesteloven har videre bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt. Helsepersonell har generelt en omfattende taushetsplikt, men med enkelte lovbestemte unntak. Opplysningsplikten gjelder til Statens helsetilsyn og til Fylkesmannen slik at disse instanser skal kunne utføre sine oppgaver etter lov, forskrift eller instruks. Opplysningsplikten til nevnte to instanser kan gripe inn i taushetsplikten. Helsepersonell kan videre, uten hinder av taushetsplikten, gi ut taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet til fullbyrdelse av tvangsvedtak av rusmiddelavhengige etter særskilte bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven.

Helsepersonell som er ansatt i helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven har veiledningsplikt og opplysningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Denne plikten dreier seg om veiledning og opplysning om helsemessige forhold som er nødvendig for at den den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Spesialisthelsetjenesten har bestemmelser om hvilke virkemidler Statens helsetilsynhar dersom helsetjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften kan antas å ha skadelige følger for pasienter.

Spesialisthelsetjenesteloven har en bestemmelse som presiserer at Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet skal videre utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i spesialisthelsetjenesten, og som grunnlag for at pasienter skal ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelige.

Spesialisthelsetjenesteloven har et avsluttende kapittel om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser med videre.

Lovdata: Spesialisthelsetjenesteloven

NOU 2006: 5 Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene — Om arkivdepot for spesialisthelsetjenesten

I-2013-2 (rundskriv om lederansvaret i sykehus)

I-2013-3 (rundskriv om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten))

Syse, Aslak, (2009) Pasientrettighetsloven med kommentarer

Regjeringen: Temaside om folkehelse

Regjeringen: Oversikt over landets helseforetak

O Molven J Holmboe K Cordt-Hansen i Legeforeningens tidsskrift: Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven

Helsenorge: Oversikt over kvalitetsindikatorer

Helsetilsynets nettsider

Helsedirektoratets nettsider

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.