Legemiddelloven, lov nr. 132 1992 – og forskrifter gitt i medhold av den, gir bestemmelser om legemidler og visse andre varer til medisinsk bruk på mennesker eller dyr. I § 2 definerer loven legemidler som «stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom». I forskrift nr. 1202 2003 er det gitt regler om klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Legemiddelforskriften (forskrift nr. 1559 1999) inneholder blant annet bestemmelser om krav til kvalitet og fastsetting av pris på legemidler, om krav om markedsføringstillatelse for farmasøytiske spesialpreparater, og om fremstilling, import, reklame, omsetning, pakking og etikettering med mer av legemidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.