alternativ behandlingsloven

Alternativ behandlingsloven er en lov om alternativ behandling av sykdom. Loven trådte i kraft 1. januar 2004 .

Faktaboks

Også kjent som

lov om alternativ behandling av sykdom mv. ( lov av 27. juni 2003 nr. 64).

Formål

Loven skal bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling og skal regulere adgangen til å utøve alternativ behandling.

Virkeområde

Loven gjelder for de som utøver alternativ behandling og som ikke er helsepersonell. Når helsepersonell utøver alternativ behandling så gjelder helsepersonelloven og helsetjenestelovgivningen.

Definisjon

Alternativ behandling er i følge loven helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. I tillegg omfattes behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten. Det vil si at når det brukes metoder av helsetjenesten eller autorisert helsepersonell som i all vesentlighet anvendes av andre, omfattes dette likevel av begrepet alternativ behandling. Om for eksempel akupunktur utføres av helsepersonell eller i helsetjenesten, er det å se som alternativ behandling.

Skillet mellom alternativ behandling og konvensjonell behandling har betydning fordi alternativ behandling reguleres etter Lov om alternativ behandling av sykdom mv., mens konvensjonell behandling styres etter helsepersonelloven og helsetjenestelovgivningen. Når alternativ behandling utøves i helsetjenesten og/eller av autorisert helsepersonell, gjelder imidlertid også helsepersonelloven.

Frivillig registerordning

Alternativ behandlingsloven fastslår at departementet gir forskrift om en frivillig registerordning. Formålet med ordningen er i følge forskriften å ivareta pasientenes sikkerhet og forbrukerrettigheter og sørge for seriøsitet blant utøvere.

Taushetsplikt

Taushetspliktreglene i helsepersonelloven gjelder for alle som utøver alternativ behandling, også for de som ikke er helsepersonell. Dette fastslås i alternativ behandlingslovens §4.

Behandling som kun skal utøves av helsepersonell

Enkelte behandlingsformer skal som hovedregel kun utføres av helsepersonell. Det gjelder medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienter (se § 5), behandling av allmennfarlig smittsom sykdom (§6) og andre alvorlige sykdommer og lidelser (§ 7). Alternativ behandling for å lindre symptomer av sykdommen eller bivirkninger av behandlingen kan likevel gjøres av andre enn helsepersonell når det gjelder allmennfarlig smittsom sykdom og andre alvorlige sykdommer og ledelser. Det samme gjelder behandling som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til å helbrede seg selv.

Ved andre alvorlige sykdommer og lidelser kan alternativ behandling likevel gjøres dersom det skjer i samarbeid eller ved felles forståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse. Det samme gjelder for andre pasienter dersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten (§ 7).

Andre bestemmelser

Loven om alternativ behandling av sykdom mv. har også bestemmelser om bruk av titler og markedsføring i § 8, samt regler om straff i § 9 for forsettelig eller grovt uaktsom overtredelse av loven.

Historikk

Aarbakke-utvalget leverte sin offentlige utredning om alternativ medisin i 1998 (NOU 1998: 21) og Regjeringen la frem forslag til ny lov om alternativ behandling i Ot.prp.nr. 27 (2002-2003). Samtidig ble kvakksalverloven foreslått opphevet. Forslaget ble fulgt opp ved Innstilling fra sosialkomiteen om lov om alternativ behandling av sykdom mv (Innst.O.nr.98 (2002-2003)).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg