Hagereddik er en gammel kulturvekst i Norge, kjent fra 1500-tallet, antagelig med opphav i Asia. Vokser ikke vill. Rødfiolette eller hvite blomster, pølseformet skulpe. Den rød- og hvitfargede, saftige, næringsfattige knollen, som er dannet dels av roten, dels av den underjordiske stengelen, brukes som mat. Smaken er frisk, men skarp på grunn av svovelholdig eterisk olje.

I Norge finnes det tre varieteter uten skarpe overganger: månedsreddik, vinterreddik og fôrreddik. Måneds- eller sommerreddik, R. sativusvar.sativus, er det vi vanligvis kaller reddik. Den er ettårig med blad uten hår på undersiden. Vanligst er den røde runde med hvit spiss, men den finnes i mange kombinasjoner av rød- og hvitfarge, runde eller avlange. Brukes rå som pålegg og i salater, kan også kokes som grønnsak. Månedsreddik inneholder ca. 25 mg vitamin C, 350 mg kalium, 1,6 g kostfiber, 94 % vann, 0,1 g fett og 53 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Vinterreddik, R. sativusvar.niger, er toårig, og har blad med håret underside og større, mer næringsrike og mer lagringsdyktige knoller. Den har form og farge som en gulrot, smaker skarpere enn månedsreddik. Fôrreddik, R. sativusvar.oleiferus, dyrkes for å nytte bladverket som fôr. Kinareddik eller rettich, R. sativusvar.longipinnatus, er en viktig grønnsak i Asia, men dyrkes også i Europa. Den har lange blader, lang rot og er vanligvis hvit. Kan veie flere kg. Brukes rå i råkost, salater og som pålegg, kan også kokes eller smørdampes. Næringsinnholdet tilsvarer månedsreddik. Oljereddik, R. sativusvar.oleiferus, er en varietet med høyt oljeinnhold i frøene, dyrkes for utvinnelse av oljen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.