gunnerusblad

Blader av Gunnera manicata. Leipzig botaniske hage, Tyskland.
Gunnera manicata - blader
Av .
Gunnerusblad i Ninfa-hagen, Latina, Italia.
Gunnerusblad, Ninfa-hagen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Gunnerusblad er den eneste slekta i familien Gunneraceae. De 63 artene i slekta finnes i fjellområder og tempererte områder på den sørlige halvkula.

Faktaboks

Etymologi

av Carl von Linné oppkalt etter biskop Johan Ernst Gunnerus

Også kjent som

Gunnera

Dette er urter som kan være små planter, men også svært store. De fleste artene er flerårige. Plantene har rotstokker og overjordiske utløpere. Noen gunnerusblad-arter har blader som kan bli over to meter i diamater. De store, runde, håndnerva bladene som overflatisk kan minne om rabarbrablader, er oppsiktsvekkende og dekorative og flere arter plantes ved vannkanter i større hageanlegg i tropiske og tempererte områder. Et par arter er hardføre nok til å kunne klare seg i gunstige områder i Norge, blant annet kjempegunnera (Gunnera manicata),.

Blomstene sitter i tette klaser, topper eller aks og de er ganske små, radiærsymmetriske og tokjønna. Det er fire eller seks blomsterblad som sitter i to kretser. Det er vanligvis to, men av og til bare en pollenbærer som er sammenvokst med blomsterbladene. Fruktene er nøttelignende steinfrukter.

Særegent for plantene i slekta er at de har samliv med blågrønnbakterier av slekta Nostoc. I denne mutualismen er det ofte slik at de, vanligvis fotosyntetiserende blågrønnbakteriene, ikke bedriver fotosyntese, men får karbohydrater fra planta. Til gjengjeld fikserer Nostoc nitrogen som planta nyttiggjør seg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg