Gunaene regner slekten på begge sider (bilateral avstamning). Samfunnet er matrifokalt, husholdets myndighet ligger hos de eldste kvinnene. Hver bosetning rommer et antall husklynger (eller langhus) med plass til to-tre kjernefamilier med barn, barnebarn og inngiftede svigersønner. Oftest er husene bygd i bambus, av og til i mur og bølgeblikk og da gjerne i to etasjer med plass til verksted og en butikk. Kvinner og menn har lik arverett, men i og med at det hovedsakelig er menn som rydder åkrene har menn oftest bruksretten til husholdets jord. Skeive og transpersoner utgjør en egen kategori, omeket, og nyter høy sosial anseelse
Hver av de 49 bosetningene ledes av en saila som også er religiøs leder. På jevnlige allmøter resiterer og synger han lokalsamfunnets myter og historie. Gunaenes verdensanskuelse tilsier at alt i naturen (inkludert mennesker) har en egen energi, som sjamaner kan lese og manipulere. Samtidig tilhører mange gunaer også forskjellige katolske eller evangelikale kirkesamfunn. Ritualene som markerer kvinners livssyklus samler hele samfunnet. Ved inngangen til puberteten klipper jentene håret kort. De er da klare til å gifte seg. Den tilkommende gutten flytter inn og tjener fra da av sin nye familie.
Innad styres samfunnet av tradisjoner og sosial kontroll. Allmøtet kan gi sanksjoner i form av bøtelegging og samfunnstjeneste. Grove tilfeller overføres til panamanske myndigheter. Guna-samfunnet er ganske egalitært, mellom kjønnene så vel som mellom slektslinjene. Det er liten sammenheng mellom rikdom og politisk karriere.
To ganger i året møtes gunaenes allting (congreso general). Det består av alle sailaer fra Guna, Wadugandí og Wargandí Yala og er den panamanske statens motpart.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.