sosial kontroll

Sosial kontroll brukes som begrep for rammer (eller begrensinger) for individuell atferd som bestemmes uformelt av nære relasjoner (venner og familie) eller formelt ved politi, rettsvesen eller annen myndighet.

Foreldres barneoppdragelse består både av formell sosial kontroll (ved for eksempel innetider og regler for nettbruk) og uformell sosial kontroll (ved for eksempel å respondere positivt på hjelpsomhet og negativt på egoisme).

Sosial kontroll kan være av positiv art, som gjør samhandling mellom mennesker innenfor visse kulturelle rammer mulig på en adekvat måte. Det er normer om hva som er ønskelig eller normal atferd i samfunnet.

Sosial kontroll kan også være an negativ art, når spesifikke handlinger medfører negative tilbakemeldinger, alt fra avvisende kroppsspråk, tilsnakk eller strengere formelle reaksjoner.

Uformell sosial kontroll

Uformell sosial kontroll (også kalt primærkontroll) utøves for eksempel når vennegjengen verdsetter noen former for adferd (som å være omtenksom) og reagerer negativt på andre (som å være gjerrig). Denne kontrollen regulerer dermed adferd ut fra kollektive prosesser som finnes i ethvert samfunn eller gruppering, heller enn formelle regler. Slik uformell sosial kontroll er mest effektiv mellom individer som betyr noe for hverandre, men også reaksjoner fra fremmede, med andre ord fra «den generaliserte andre» eller samfunnet som sådan, bidrar til å regulere ikke-ønsket adferd gjennom uformell sosial kontroll.

Formell sosial kontroll

Den formelle sosial kontrollen utøves av staten som overgripende samfunnsmakt, ved lover og regler som håndheves av politi og rettsvesen. Også andre myndighetspersoner vil utøve formell sosial kontroll, for eksempel vakten som kjefter på høylytte ungdomsgrupper på kjøpesenteret eller vaktmesteren som overvåker beboernes avfallssortering.

Formell negativ sosial kontroll kan handle om retten til å ferdes fritt innenfor en stats grenser (Artikkel 13 i de universelle menneskerettighetene), retten til å gifte seg uten begrensninger knyttet til rase, nasjonalitet eller religion og retten til å samtykke til giftermålet (Artikkel 16 i de universelle menneskerettighetene), retten til å skifte religion eller tro (Artikkel 18 i de universelle menneskerettighetene) og retten til fritt valg av yrke (Artikkel 23 i de universelle menneskerettighetene).

Forskjeller i sosial kontroll

I overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn har den sosiale kontrollen blitt forskjøvet fra naturgitte relasjoner (i familie og lokalsamfunn) til formelle relasjoner, for eksempel knyttet til arbeidsliv. Graden av sosial kontroll vil variere mellom kulturer. Det finnes også grupperinger innen moderne samfunn, for eksempel tette religiøse menigheter som opprettholder sterkere sosial kontroll enn majoritetssamfunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Sunnev Gran

Til siste setning: Jeg synes "sekt" er et uheldig ord, siden det er såpass mye uenighet om hva det betyr og hva som faller innenfor og utenfor begrepet. Vil også foreslå "tette religiøse samfunn og miljøer" i stedet for "... menigheter", siden en menighet kan bestå av flere ulike miljøer.

svarte Aksel Tjora

Jeg er helt enig med deg. Takker!

skrev Mariann Stærkebye Leirvik

Negativ sosial kontroll er ikke et empirisk begrep, men et begrep som praksisfeltet benytter. At det kan forstås som brudd på grunnleggende rettigheter til å bestemme over eget liv, er den måten praksisfeltet definerer begrepet på. Imidlertid vil dette gå inn under det du definerer under formell sosial kontroll. Jeg lurer derfor på hvorfor praksisfeltets skille mellom positiv og negativ sosial kontroll benyttes i et oppslagsverk som dette?

svarte Aksel Tjora

Mariann, dette er et godt poeng. Det er endret nå. Takker!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg