Sosial kontroll brukes som begrep for rammer (eller begrensinger) for individuell atferd som bestemmes uformelt av nære relasjoner (venner og familie) eller formelt ved politi, rettsvesen eller annen myndighet.

Foreldres barneoppdragelse består både av formell sosial kontroll (ved for eksempel innetider og regler for nettbruk) og uformell sosial kontroll (ved for eksempel å respondere positivt på hjelpsomhet og negativt på egoisme).

Sosial kontroll kan være av positiv art, som gjør samhandling mellom mennesker innenfor visse kulturelle rammer mulig på en adekvat måte. Det er normer om hva som er ønskelig eller normal atferd i samfunnet.

Negativ sosial kontroll har vi når grunnleggende rettigheter til å bestemme over eget liv blir brutt. Vold, trusler og/eller psykisk press kan brukes for å utøve negativ sosial kontroll.

Uformell sosial kontroll (også kalt primærkontroll) utøves for eksempel når vennegjengen verdsetter noen former for adferd (som å være omtenksom) og reagerer negativt på andre (som å være gjerrig). Denne kontrollen regulerer dermed adferd ut fra kollektive prosesser som finnes i ethvert samfunn eller gruppering, heller enn formelle regler. Slik uformell sosial kontroll er kun effektiv dersom medlemmene betyr noe for hverandre og bryr seg om hverandres reaksjoner eller tilbakemeldinger.

Den formelle sosial kontrollen utøves av staten som overgripende samfunnsmakt, ved lover og regler som håndheves av politi og rettsvesen. Også andre myndighetspersoner vil utøve formell sosial kontroll, for eksempel vakten som kjefter på høylytte ungdomsgrupper på kjøpesenteret eller vaktmesteren som overvåker beboernes avfallssortering.

Formell negativ sosial kontroll kan handle om retten til å ferdes fritt innenfor en stats grenser (Artikkel 13 i de universelle menneskerettighetene), retten til å gifte seg uten begrensninger knyttet til rase, nasjonalitet eller religion og retten til å samtykke til giftermålet (Artikkel 16 i de universelle menneskerettighetene), retten til å skifte religion eller tro (Artikkel 18 i de universelle menneskerettighetene) og retten til fritt valg av yrke (Artikkel 23 i de universelle menneskerettighetene).

I overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn har den sosiale kontrollen blitt forskjøvet fra naturgitte relasjoner (i familie og lokalsamfunn) til formelle relasjoner, for eksempel knyttet til arbeidsliv. Graden av sosial kontroll vil variere mellom kulturer. Det finnes også grupperinger innen moderne samfunn, for eksempel tette religiøse menigheter (også kalt sekter) som opprettholder sterkere sosial kontroll enn majoritetssamfunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.