Sosial kontroll brukes som begrep for rammer (eller begrensinger) for individuell atferd som bestemmes uformelt av nære relasjoner (venner og familie) eller formelt ved politi, rettsvesen eller annen myndighet.
Foreldres barneoppdragelse består både av formell sosial kontroll (ved for eksempel innetider og regler for nettbruk) og uformell sosial kontroll (ved for eksempel å respondere positivt på hjelpsomhet og negativt på egoisme).
Sosial kontroll kan være av positiv art, som gjør samhandling mellom mennesker innenfor visse kulturelle rammer mulig på en adekvat måte. Det er normer om hva som er ønskelig eller normal atferd i samfunnet.
Sosial kontroll kan også være an negativ art, når spesifikke handlinger medfører negative tilbakemeldinger, alt fra avvisende kroppsspråk, tilsnakk eller strengere formelle reaksjoner.
Kommentarer (4)
skrev Sunnev Gran
svarte Aksel Tjora
skrev Mariann Stærkebye Leirvik
Negativ sosial kontroll er ikke et empirisk begrep, men et begrep som praksisfeltet benytter. At det kan forstås som brudd på grunnleggende rettigheter til å bestemme over eget liv, er den måten praksisfeltet definerer begrepet på. Imidlertid vil dette gå inn under det du definerer under formell sosial kontroll. Jeg lurer derfor på hvorfor praksisfeltets skille mellom positiv og negativ sosial kontroll benyttes i et oppslagsverk som dette?
svarte Aksel Tjora
Mariann, dette er et godt poeng. Det er endret nå. Takker!
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.