Blader av 1: Glossopteris og 2: Gangamopteris. 4 er en gjennomskåret del av rotstokken som er lik hos disse to slektene.

Blad av fossile frøbregner av Schwarz, Ernest Hubert Lewis. Falt i det fri (Public domain)

Blader av Glossopteris browniana Brongniart, 1831 fra Illawarra Coal Measures, øvre permi; Dunedoo area, New South Wales, Australia. Bladene er ca 8 cm lange.

Blad av fossile frøbregner av James St. John. CC BY 2.0

Glossopteris, utdødd planteslekt med opp mot 10 meter høye, nakenfrøede trær. Den er vanlig i sen perm og trias. Stammen og karsystemet er ikke ulikt nålevende araukarier (kransgranfamilien), bladene har sammenvokste (anastomose) nerver, enkelte blader har hannlige mikrosporangier (sporehus) med pollen eller hunnlige fruktifikasjoner (fruktemner). De regnes som tilhørende frøbregnene. Glossopteris skiller seg fra den nærstående, noe eldre slekten gangamopteris ved at bladene har en tydelig midtfure. 

Siden bladene er så store regner vi med at planten var et tre. Bladene har sjelden blitt funnet sittende fast på grener, så vi vet ikke helt sikkert hvordan grenene har sett ut. Det har blitt foreslått at bladene har vært festet til grenene som rosetter eller spiraler. Man har funnet blader i fin-lagrede bergarter hvor man kan se årstidsvariasjoner (såkalte varver): Bladene er vanlige i lag som er  fra høst og vinter mens de er fraværende fra vår- og sommerlagene. Derfor antar vi at planten felte bladene om høsten.

Karakterplante for glossopteris-floraen, som er kjent fra India, Australia, Sør-Afrika, Antarktis og Sør-Amerika i karbon og perm (300–250 millioner år siden), da disse områdene utgjorde et sammenhengende kontinent, Gondwanaland, med en karakteristisk fauna og flora.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.