fyle

Fyle-monumentet var utstyrt med statuer av heltene som ga navn til fylene Athens borgere var inndelt i. Det ble også brukt som oppslagstavle for offisielle dokumenter, som for eksempel lovforsalg, mobiliseringsordre og kunngjøring av rettssaker.
Av .

En fyle var i det antikke Hellas en betegnelse for en avdeling av folket. Medlemmene av en fyle dannet fra gammel tid et kultfellesskap og hadde egne embetsmenn. Inndelingens opprinnelse og egentlige betydning er uklar. Hos jonerne, blant annet også i Athen, fantes det fire fyler. I de doriske stater var det tre fyler.

Faktaboks

etymologi:
av gresk phylai, «stamme»

For å bryte de aristokratiske slektenes regionale makt opphevet Kleisthenes i rundt 500 fvt. den gamle fyle-ordningen og skapte ti nye fyler, som brøt med den gamle regionale inndelingen. Hver fyle bestod av demer (den minste politiske inndelingen av Athens territorium) fra henholdsvis byen, kystområdene og innlandet.

Militære fyler

Det militære oppbud var inndelt i 10 fyle-regimenter, som hver ble ledet av en valgt strateg (general). Selv om folket lenge foretrakk å velge sine strateger fra de gamle aristokratiske slektene, var det ikke lenger slik at disse kommanderte over borgere fra sin egen regionale maktbase. Det enkelte fyle-regiment besto nemlig av borgere fra by, innland og kyst, altså fra forskjellige områder av Athens territorium. Selv om vi ikke har kilder som forklarer hva som var Kleisthenes' intensjoner, er det rimelig å anta at dette var ment å forhindre de regionalt baserte borgerkrigene som preget første halvdel av 500-tallet fvt. og resulterte i Peisistratidenes tyranni (560–510 fvt.). Athens militære organisering forhindret dermed det som ble et problem andre steder, for eksempel i de greske koloniene på Sicilia, hvor generaler brukte sitt embete til statskupp og etablerte seg som tyranner.

Fyler i demokratisk organisering

Fylene var også det politiske organisasjonsprinsippet for det nye demokratiet som utviklet seg i kjølvannet av Kleisthenes' reformer. Folkerådet var den fremste koordinerende institusjonen i det nye demokratiet og besto av 500 loddtrukne borgere, 50 fra hver av de 10 fylene. Folkerådet forberedte saker for folkeforsamlingen, holdt øye med embetsmennene, og var det nærmeste vi kommer en regjering i det athenske demokratiet. Ledelsen av folkerådet gikk på omgang mellom de 10 fylene, hvor de ble kalt prytanere (på gammelgresk prytaneis), deres funksjonsperiode (en tidendel av året) prytani (på gammelgresk prytaneia), og alltid skulle oppholde seg i prytanernes embetsbolig Prytanikon, som på grunn av sin form ble kalt Tholos, Rundbygningen. På denne måten sikret demokratiet at kontrollen over staten aldri tilfalt borgere fra et bestemt geografisk område.

Fyler i religiøs organisering

Fylene var også sentrale i den religiøse organiseringen, og hadde derfor etter Kleisthenes' reorganisering navn etter mytiske helter. De store teaterfestivalene til ære for guden Dionysos var en konkurranse mellom fylene om å sette opp de beste komediene og tragediene. De rikeste borgerne i fylene ble etter tur utpekt til å være koreger, og hadde som oppgave å lede og finansiere skuespillene, mens vanlige borgere opptrådte som kor.

Endringer i fyle-systemet

Da de hellenistiske herskerne kong Antigonus og hans sønn prins Demetrios frigjorde Athen fra makedonerkongen Kassander, fjernet den makedonske garnisonen fra Athens havneby Pireus og gjeninnførte demokratiet, ble de æret med opphøyelsen til helter og opprettelsen av to nye fyler som bar deres navn i 307/306 fvt. Dette medførte at det måtte gjennomføres en ny fordeling av demer på fylene. Da Athen senere kom i konflikt med Demetrios, nå som konge av Makedonia, ble denne æren trukket tilbake. I stedet ble kongen av Egypt, Ptolemaios 3. lagt til i 225/223 fvt. og kongen av Pergamon, Attalos 1. i 200 fvt., som takk for velgjerninger mot byen.

Fyle-monumentet

Det fysiske uttrykket for fylene var fyle-monumentet, der statuer av fyle-heltene var utstilt og offisielle dokumenter (for eksempel lovforslag, mobiliseringsordre og kunngjøringer om rettssaker) kunne leses. Da keiser Hadrian ble lagt til i 125 evt. som takk for hans store bidrag til byen, måtte fyle-monumentet utvides for å få plass til hans statue.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg