fotomultiplikator

Fotomultiplikator, fotoelektrisk detektor der den primære strømmen fra en fotocelle blir forsterket ved sekundæremisjon.

Faktaboks

Uttale
fˈotomultiplikator
Etymologi
av foto- og multiplisere

Oppbygning

Fotomultiplikatoren består av en katode med et lysømfintlig belegg (vanligvis et alkalimetall), en serie på 8–14 sekundær-emisjonselektroder (dynoder), og en anode som samler opp elektronstrømmen.

Virkemåte

Lys som faller inn mot katoden, river løs elektroner, de primære fotoelektronene. Disse trekkes mot den første dynoden, treffer den med stor fart og slår løs nye elektroner som beveger seg videre mot den neste dynoden, osv. Hvert elektron som treffer en dynode, kan slå løs 2–10 nye elektroner. Antallet avhenger bl.a. av spenningen mellom dynodene, som kan være ca. 100 V, og av materialet i overflaten, som vanligvis er en alkalimetallforbindelse, f.eks. cesiumantimonid, Cs3Sb.

Anvendelse

Hvis de enkelte elektronene i gjennomsnitt slår løs 4 sekundærelektroner, så vil en fotomultiplikator med 10 dynoder gi en strømforsterkning på 410, dvs. mer enn en million ganger. Fotomultiplikatoren er derfor ytterst følsom og brukes til måling av meget små lysmengder, f.eks. lys fra stjerner, i spektrografer eller lysglimt som oppstår ved radioaktive elementærprosesser (α-, β- og γ-stråler). Jfr. scintillasjon. Se også fotoelektrisk effekt.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg