Scintillasjon er stjerners tilsynelatende hurtige fluktuasjoner i lysstyrke (blinking) som skyldes turbulens i jordatmosfæren nær bakken. Dette medfører at svake stjerner kan vekselvis forsvinne og komme til syne. 

Strømninger mellom ulike lag i jordatmosfæren som har forskjellig temperatur og vanndampinnhold, frembringer varierende irregulariteter i massetettheten til luften. Når stjernelys passerer gjennom atmosfæren, fører disse variasjonene til variabel refraksjon og interferens av lyset. 

Ser man på en stjerne gjennom en kikkert når det er store uroligheter i luften, vil en stjerne vise vibrerende bevegelse. For lyssterke stjerner som står nær horisonten hvor scintillasjonen er størst, opptrer også fargevekslinger.

De store planetene, som for eksempel Jupiter, sees som skiver i stedet for lyspunkter i kikkert, og blinker derfor lite eller ikke i det hele tatt. Hvert enkelt punkt på planetskiven vil riktignok vise scintillasjon, men for planetskiven som helhet vil virkningen kompenseres. På planetbilder vil virkningen derimot gjøre seg gjeldende, idet finere detaljer viskes ut.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.