(av foto-), elektrisk strøm som oppstår ved eksitasjon eller frigjøring av elektroner inne i eller ved overflaten av et stoff når det bestråles med lys eller andre former for elektromagnetisk stråling.

Den ytre fotoelektriske effekt,også kalt fotoemisjon, hvor elektroner frigjøres fra overflaten av et fast stoff eller en væske. Effekten ble først forklart av Einstein 1905, og har vært et av de viktigste argumenter for at lyset må ha kvante- eller partikkelnatur. Fotokatoder i fotoceller og fotomultiplikatorrør emitterer elektroner ved denne effekten.

Fotoionisasjon av gasser, hvor et lyskvant slår løs et elektron fra et molekyl i gassen og overfører hele sin energi og bevegelsesmengde (massefart) til elektronet. Effekten nyttiggjøres i gassfylte detektorer (ionisasjonskammer, proporsjonalteller) for registrering av røntgen- og gammastråling.

Fotokonduktivitet og fotospenningseffekter i faste stoffer (halvledere), hvor den absorberte stråling frigjør valenselektroner slik at de kan bevege seg som ledningselektroner i materialet.

Fotokonduktivitet nyttiggjøres bl.a. i fjernsynskamera, i lysfølsomt kontrollutstyr, i detektorer for lys og infrarød stråling. Fotospenningseffekter utnyttes bl.a. i solbatterier og lysmålere hvor strålingsenergi omsettes til strøm, og i fotodioder og fototransistorer som nyttes i detektorer og kontrollutstyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.