fotoelektrisitet

Artikkelstart

Fotoelektrisitet er elektrisk strøm som oppstår ved frigjøring av elektroner inne i eller ved overflaten av et stoff når det bestråles med lys eller andre former for elektromagnetisk stråling.

Faktaboks

Uttale
fotoelektrisitˈet

Typer

Den ytre fotoelektriske effekt, også kalt fotoemisjon, består av at elektroner frigjøres fra overflaten av et fast stoff eller en væske. Effekten ble først forklart av Albert Einstein 1905, og har vært et av de viktigste argumenter for at lyset må ha kvante- eller partikkelnatur. Fotokatoder i fotoceller og fotomultiplikatorrør emitterer elektroner ved denne effekten.

Fotoionisasjon av gasser, består av at et lyskvant slår løs et elektron fra et molekyl i gassen og overfører hele sin energi og bevegelsesmengde til elektronet. Effekten nyttiggjøres i gassfylte detektorer (ionisasjonskammer, proporsjonalteller) for registrering av røntgen- og gammastråling.

Fotokonduktivitet og fotospenningseffekter i faste stoffer (halvledere), hvor den absorberte stråling frigjør valenselektroner slik at de kan bevege seg som ledningselektroner i materialet.

Bruk

Fotokonduktivitet nyttiggjøres blant annet i lysfølsomt kontrollutstyr og i detektorer for lys og infrarød stråling. Fotospenningseffekter utnyttes blant annet i solbatterier og lysmålere hvor strålingsenergi omsettes til strøm, og i fotodioder og fototransistorer som benyttes i detektorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg