Bjørn Pedersen. Begrenset gjenbruk

Nicolai Tychsen gikk i apotekerlære hos J. D. Cappel i apoteket ved Det Kgl. Frederiks Hospital i København og tok farmasøytisk eksamen 1781. 1785–88 var han lektor i kjemi ved Det kirurgiske Akademi. Fra 1788 til 1800 var han apoteker i Kongsberg, og mange norske apotekere kom til ham for å lære bla. Hans Henrich Maschmann. Han bygget et laboratoriebygg i tilslutning til apoteket som står fortsatt mens selve apoteket brant i den store bybranden i 1810. Til apoteket var en stor urtehage hvor Tychsen dyrket rabarbra. Han foreslo å bruke ekstrakt fra roten som et fargestoff. Han påviste eplesyre i rabarbraen. Den var nylig oppdaget av Carl Wilhelm Scheele.

Tychsen utga en kjemisk håndbok i 1784. Det var det første store og omfattende verk på dansk i kjemi. I 1794 utga han også en "meget forøget og forbedret Udgave" av håndboken i tre bind som han må ha skrevet i Kongsberg. Eksemplaret som finnes i dag på Realfagsbiblioteket, UiO, er forsynt med en dedikasjon av ham:

Tychsen skriver: Givet til det Kongelige Berg Seminarium af Tÿchsen.

Verket ble gitt til bergseminaret i 1795.

Tychsen deler naturvitenskapene i tre deler: Naturhistorien, Naturlæren (Physiken) og Chemien. Første bind starter med naturhistorien dvs hva vi ville kalt en beskrivelse av naturen. Deretter ren og fysisk kjemi. I annet bind gis den anvendte kjemi som starter med farmasøytisk kjemi, deretter den tekniske-økonomiske kjemi som er saltkjemi. Tredje bind fortsetter med jord- og stenkjemi, gjæringskjemi, om brennbare stoffer (som han kaller flogurgien), metallkjemi, overflatekjemi og til slutt jorddyrkningskjemi.

Han gir få referanser men skriver i forordet til annen utgave: Jeg har og overalt søgt å forklare Tingene efter de nyeste Grundsetninger. Jeg har derfor, paa de fleste Steder, hvor Eet og Andet var forklaret efter det gamle Stahliske System, tillige .. forklaret Tingene efter den antiphlogisiske Theories Grundssætninger, herved troede jeg at være Tilhængerne af begge Systemerne nyttig.

Georg Ernst Stahl var mannen bak flogiston mens antiflogiston kjemi er slik Antoine Laurent Lavoisier fremstilte kjemien i sin lærebok fra 1789.

I 1794 utga han også en bok om fransk kjemisk nomenklatur oversatt til dansk. Forordet er datert Kongsberg, den 18 Novbr. 1793. Han oversetter ikke direkte fra fransk, men fra en tysk oversettelse av Christoph Girtanner av Methodes de Nomenclature Chimique proposée av de Morveau, Lavoisier, Claude-Louis Berthollet og de Fourcroy fra 1787. Han foreslår å oversette Hydrogéne, Azote og Carbone med vandprinsip, azotisk eller dødende Princip og Kullprincip. Han nevner ikke oksygen, men skriver at de Franskes Kullprincip er ikke andet enn Phlogisttonnet selv". Det siste viser igjen at han ikke aksepter det nye synet på forbrenning som Lavoisier står for. Navnene på grunnstoffene slo heller ikke an. Som kjent var det Hans Christian Ørsted som i 1814 ga navn til H og O på dansk: brint og ilt (Svenskene valgte väte, kväve og syre for H, N og O. På norsk bruker noen fortsatt navnene vannstoff, kvelstoff og surstoff.)

Etter hans død ble en ny utgave av håndboken utgitt fullført av legen Johannes F. Bergsøe (1760-1818). Den er helt etter Lavoisiers lære.

Fra 1792 var Tychsen medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

  • Nicolai Tychsen: Chemisk Haandbok 3 bind, København (1784).
  • Nicolai Tychsen: Chemisk Haandbok 3 bind, København (1794).
  • Nicolai Tychsen: Fransk chemisk Nomenklatur/paa Dansk udgiven med Anmærkninger af N. Tychsen, København (1794).
  • Nicolai Tychsen og J. F. Bergsøe: Theoretisk og praktisk Anviisning til Apothekerkunsten, 2 bind København (1804).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. mars 2009 skrev Jon Gunnar Arntzen

Hvorfor er ikke fødsels- og dødsår og fødested/dødssted kommet med i artikkelen; de ligger jo i sine respektive felter?

18. mars 2009 svarte Bjørn Pedersen

Nei, det skjønner ikke jeg heller, men IT sliter med noen barnesykdommer.

Mvh
Bjørn

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.