Henrik Steffens, født i Stavanger, norsk-dansk-tysk naturforsker og filosof. Steffens studerte først mineralogi og geologi. Han var professor i naturvitenskap i Halle fra 1804, 1811–32 i Breslau.

I Tyskland ble Steffens kjent med romantikkens ledende personligheter, og hans Beiträge zur inneren Naturgeschichte der Erde (1801) viser stor innflytelse fra Schelling. Steffens antok her en trinnvis utvikling fra det uorganiske stoff til de høyeste livsformer, og han fremhever i den forbindelse hvorledes fossiler av lavere dyregrupper forekommer i de eldste avleiringer og av de mer avanserte, bl.a. pattedyr, i de yngste.

1802–04 holdt han en serie forelesninger i København over romantikken. De fikk stor betydning som impuls for mange unge intellektuelle, f.eks. Oehlenschläger. Han søkte et professorat ved Københavns universitet, men man ville ikke ha en slik «rabulist». Han utviste en varig interesse for fødelandets natur og politiske forhold, og skrev bl.a. Der norwegische Storthing im Jahre 1824 og romanen Die vier Norweger. Han ble gjenstand for omfattende hyllest ved sitt norgesbesøk 1840. Selvbiografien Was ich erlebte (10 bd., 1840–44).

Forelæsninger og Fragmenter ble utgitt 1967. Gjennom universitetet i Kiel utdeles hvert år en Henrich Steffens-pris til en skandinavisk kunstner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.