Henrik Steffens var en norsk-dansk-tysk naturforsker og filosof. Steffens studerte først mineralogi og geologi. Han var professor i naturvitenskap i Halle fra 1804, og i 1811–1832 i Breslau.
I Tyskland ble Steffens kjent med romantikkens ledende personligheter, og hans Beiträge zur inneren Naturgeschichte der Erde (1801) viser stor innflytelse fra Schelling. Steffens antok her en trinnvis utvikling fra det uorganiske stoff til de høyeste livsformer, og han fremhever i den forbindelse hvorledes fossiler av lavere dyregrupper forekommer i de eldste avleiringer og av de mer avanserte, blant annet pattedyr, i de yngste.
Fra 1802 til 1804 holdt han en serie forelesninger i København over romantikken. De fikk stor betydning som impuls for mange unge intellektuelle, deriblant Oehlenschläger. Han søkte et professorat ved Københavns Universitet, men universitetet ville ikke ha en slik «rabulist». Han utviste en varig interesse for fødelandets natur og politiske forhold, og skrev blant annet Der norwegische Storthing im Jahre 1824 og romanen Die vier Norweger. Han ble gjenstand for omfattende hyllest ved sitt norgesbesøk i 1840.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.