Energilagringsmaterialer er betegnelsen på materialer som enkelt kan ta opp og avgi energi. De enkleste er vann og stein. I disse kan varme lagres i form av økte molekyl- eller gittersvingninger.

Noe mer avanserte energilagringsmaterialer gjør bruk av magnetiske eller kjemiske faseomvandlinger. For eksempel kan salthydrater varmes opp ved soloppvarming på dagtid, de gjennomløper typisk en faseomvandling ved 15–25 °C, og den lagrede energi i høytemperaturmodifikasjonen avgis når temperaturen synker. Slike enkle lagringsmaterialer kan benyttes til å utjevne døgnvariasjoner i temperatur i bygninger.

Dersom selve lagringsprosessen er tilstrekkelig enkel, er det vanlig å klassifisere materialer som kan lagre energibærere som energilagringsmaterialer. Eksempler på slike er metaller og legeringer som kan lagre hydrogen i form av metallhydrider. Ved lagringen reagerer hydrogen med metallet, gjerne under trykk og ved moderate temperaturer. Hydrogenet kan senere frigjøres ved å endre trykk–temperatur betingelsene. Man kan også lagre hydrogen i hydrogen-rike organiske forbindelser. Da «fylles» og «tømmes» hydrogenreservoirene gjennom katalyttiske prosesser (hydrogenering/dehydrogenering).

Et krav til gode energilagringsmaterialer er at de skal kunne brukes om igjen mange ganger, de skal være rimelige, og dersom de skal kunne benyttes i for eksempel fremdriftsmaskiner, må de være lette.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.