energilagringsmaterialer

Energilagringsmaterialer er materialer som enkelt kan ta opp og avgi energi. De enkleste energilagringsmaterialene er vann og stein. I disse kan varme lagres i form av økte molekyl- eller gittersvingninger.

Noe mer avanserte energilagringsmaterialer lagrer energi ved hjelp av magnetiske eller kjemiske faseoverganger. For eksempel kan salthydrater varmes opp ved soloppvarming på dagtid, de gjennomgår som regel en faseovergang ved temperaturer på 15–25 °C, og den lagrede energien i høytemperaturmodifikasjonen avgis når temperaturen synker. Slike enkle lagringsmaterialer kan benyttes til å utjevne døgnvariasjoner i temperatur i bygninger.

Dersom selve lagringsprosessen er tilstrekkelig enkel, er det vanlig å klassifisere materialer som kan lagre energibærere som energilagringsmaterialer. Eksempler på slike energilagringsmaterialer er metaller og legeringer som kan lagre hydrogen i form av metallhydrider. Ved lagringen reagerer hydrogen med metallet, gjerne under trykk og ved moderate temperaturer. Hydrogenet kan senere frigjøres ved å endre trykk– og temperaturbetingelsene. Man kan også lagre hydrogen i hydrogenrike organiske forbindelser. Da «fylles» og «tømmes» hydrogenreservoarene gjennom katalytiske prosesser (hydrogenering eller dehydrogenering).

Et krav til gode energilagringsmaterialer er at de skal kunne brukes mange ganger, de skal være rimelige, og dersom de skal kunne benyttes i for eksempel fremdriftsmaskiner, må de være lette.