Energilagringsmaterialer, fellesbetegnelse på materialer som enkelt kan ta opp og avgi energi. De enkleste er vann og stein. I disse kan varme lagres i form av økte molekyl- eller gittersvingninger.

Noe mer avanserte energilagringsmaterialer gjør bruk av magnetiske eller kjemiske faseomvandlinger. F.eks. kan salthydrater varmes opp ved soloppvarming på dagtid, de gjennomløper typisk en faseomvandling ved 15–25 °C, og den lagrede energi i høytemperaturmodifikasjonen avgis når temperaturen synker. Slike enkle lagringsmaterialer kan benyttes til å utjevne døgnvariasjoner i temperatur i bygninger.

Dersom selve lagringsprosessen er tilstrekkelig enkel, er det vanlig å klassifisere materialer som kan lagre energibærere som energilagringsmaterialer. Eksempler på slike er metaller og legeringer som kan lagre hydrogen i form av hydrider. Ved lagringen reagerer hydrogen med metallet, gjerne under trykk og ved moderate temperaturer. Hydrogenet kan senere frigjøres ved å endre trykk–temperatur betingelsene. Man kan også lagre hydrogen i hydrogen-rike organiske forbindelser. Da «fylles» og «tømmes» hydrogenreservoirene gjennom katalyttiske prosesser (hydrogenering/dehydrogenering).

Et krav til gode energilagringsmaterialer er at de skal kunne brukes om igjen mange ganger, de skal være rimelige, og dersom de skal kunne benyttes i f.eks. fremdriftsmaskiner, må de være lette.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.