Hydrogenlagring, lagring av hydrogen for bruk som energikilde. En rimelig, effektiv og sikker måte å lagre hydrogen vil kunne få stor betydning for utviklingen av mindre forurensende kjøretøyer (se hydrogendrivstoff). Hydrogen kan også tjene som energilager for produksjon av elektrisitet fra for eksempel solceller eller vindmøller.

Hydrogen kan lagres som gass ved høyt trykk, eller som fast stoff. Ved lagring under trykk på 600 til 800 bar, vil hydrogen vektmessig utgjøre omtrent 10 % av gassen. I faststofflagring vil hydrogenet bare utgjøre 2 %. Dette gjør at faststofflagring først og fremst vil egne seg til stasjonær bruk, der vekten ikke er så viktig som i kjøretøyer. I faststofflagring prøves det ut ulike metallegeringer, blant annet av aluminium og magnesium. Disse krever ofte høye temperaturer, opp mot 200 °C. Utfordringen er å redusere den effektive temperaturen som legeringene kan fungere innenfor, og øke hurtigheten i lagring og frigjøring av hydrogen. For bruk i kjøretøyer er det også en utfordring å redusere vekten, og sørge for en sikker lagringsmetode.

Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller i Skedsmo kommune driver med forskning og utvikling av sikre og rimelige måter for hydrogenlagring. Et pilotanlegg for energiproduksjon fra vindturbiner med lagring av energi i form av hydrogen ble åpnet 1. juli 2004 på Utsira i Rogaland. Etter to års drift ble anlegget imidlertid lagt ned, selv om det hadde fått stor internasjonal oppmerksomhet og ca. 10 mill. kroner i statlig tilskudd.

Se også hydrogenlagringsmaterialer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.