Hydrogenlagring er lagring av hydrogen på en måte som gjør at den lett kan omsettes og tas i bruk som energibærer.
Under alminnelig trykk og temperatur opptrer hydrogen i form av gass. Gass er lite egnet for transport og lagring, og derfor blir mesteparten av hydrogenet som produseres i dag brukt på stedet, for eksempel til produksjon av ammoniakk. I noen grad blir hydrogen lagret som komprimert gass eller i flytende form, og omsatt i trykksatte flasker eller kryogeniske tanker (kryotanker).
Hydrogen har lenge vært foreslått som en energibærer som kan erstatte petroleumsbaserte energibærere, etter hvert som forbruket av olje i verden fases ut. Dette blir omtalt som «overgang til en hydrogenøkonomi». Bruk av hydrogen er gunstig for miljøet, og det fører ikke til utslipp av klimagasser, siden sluttproduktet er vann.
I første omgang kan hydrogen brukes som drivstoff for kjøretøyer og båter, og det kan brukes til å lagre overskuddsenergi som produseres i kraftverk med begrenset regulerbarhet, som solkraftverk og vindkraftverk. Overgangsproblemene er imidlertid betydelige, ettersom hydrogen ikke alltid uten videre kan erstatte et petroleumsprodukt, og håndteringen av hydrogengass er mye vanskeligere enn for oljerelaterte energiprodukter, som er flytende i normale omgivelser. Dette gjelder særlig for lagring og transport av hydrogen.
Som energibærer har hydrogen en svært høy spesifikk energi (119,9 MJ/kg), men energitettheten er lav, spesielt når den opptrer i gassform (10 MJ/Sm³). For at hydrogenet skal kunne lagres og transporteres på en volummessig hensiktsmessig måte, må det med andre ord fortettes. De viktigste prinsippene for hvordan dette kan gjøres, og hvordan man kan tilrettelegge for lagring av hydrogen, er beskrevet nedenfor.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.