Selvinduktans, størrelse som karakteriserer selvinduksjonen i en strømkrets. Selvinduktansen er lik forholdet mellom den magnetiske fluks gjennom kretsen og strømmen i kretsen, forutsatt at den magnetiske fluks i sin helhet skyldes denne strømmen.

Selvinduktansen kan også uttrykkes som forholdet mellom indusert spenning og den tidsderiverte av strømmen. Den induserte spenning er gitt ved \(U = L\frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}t}\) der L er selvinduktansen, I er strømmen og t betegner tid. Selvinduktansen måles i enheten henry (symbol H). 1 H = 1 volt · sekund/ampere.

Tidligere ble selvinduktansen betegnet selvinduksjon eller selvinduksjonskoeffisient. Den blir til dels betegnet selvinduktivitet. Ved sinusformet vekselstrøm med frekvens f blir vekselstrøm-motstanden for en spole med selvinduktans L lik 2πfL.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.