Selvinduktans, størrelse som karakteriserer selvinduksjonen i en strømkrets. Selvinduktansen er lik forholdet mellom den magnetiske fluks gjennom kretsen og strømmen i kretsen, forutsatt at den magnetiske fluks i sin helhet skyldes denne strømmen.

Selvinduktansen kan også uttrykkes som forholdet mellom indusert spenning og den tidsderiverte av strømmen. Den induserte spenning er gitt ved \(U = L\frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}t}\) der L er selvinduktansen, I er strømmen og t betegner tid. Selvinduktansen måles i enheten henry (symbol H). 1 H = 1 volt · sekund/ampere.

Tidligere ble selvinduktansen betegnet selvinduksjon eller selvinduksjonskoeffisient. Den blir til dels betegnet selvinduktivitet. Ved sinusformet vekselstrøm med frekvens f blir vekselstrøm-motstanden for en spole med selvinduktans L lik 2πfL.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.