kapasitans

Begrepet kapasitans brukes mest i forbindelse med elektriske kondensatorer. Kondensatorer består av to ledere, ofte formet som plater atskilt av et tynt, isolerende mellomlegg. Kapasitansen er da definert som ladningen Q på den positive platen delt på spenningen U mellom platene: \[ C = \frac{Q}{U} \] Kapasitansen C av to parallelle plater med areal S og avstand d er gitt ved C = εS/d, hvor ε er permittiviteten for stoffet mellom platene.

SI-enhet for kapasitans er farad, symbol F, oppkalt etter Michael Faraday (1791–1867). 1 F = 1 coulomb/volt. Enheten er stor i forhold til praktiske verdier for kondensatorer, og kapasitans blir derfor gjerne angitt i pikofarad (1 pF = 10⁻¹² F), i nanofarad (1 nF = 10⁻⁹ F) eller mikrofarad (1 μF = 10⁻⁶ F).

Sammenhengen mellom strøm mot den ene platen og spenningen over en kondensator er gitt av \[ I = C\frac{dU}{dt} \] Det vil si at strømmen er proporsjonal med den tidsderiverte av spenningen.

• kondensator
• induktans