Kapasitans, betegnelse for den evne et elektrisk, ledende legeme eller et system av ledere har til å oppta elektrisk ladning. For et enkelt ledende legeme er kapasitansen definert som forholdet mellom legemets ladning og dets spenning i forhold til ledende omgivelser, når disse er forbundet innbyrdes og koblet til jord. Begrepet kapasitans brukes mest i forbindelse med elektriske kondensatorer, som består av to ledere, ofte formet som plater atskilt av et tynt, isolerende mellomlegg. Kapasitansen er da definert som forholdet mellom ladningen på hver av kondensatorplatene og spenningen mellom disse. SI-enhet for kapasitans er farad, symbol F, oppkalt etter M. Faraday. 1 F = 1 coulomb/volt. Enheten er stor i forhold til praktiske verdier for kondensatorer, og kapasitans blir derfor gjerne angitt i pikofarad (1 pF = 10−12 F), i nanofarad (1 nF = 10−9 F) eller mikrofarad (1 μF = 10−6 F). Kapasitansen C av to parallelle plater med areal S og avstand d er gitt ved C = εS/d, hvor ε er permittiviteten for stoffet mellom platene.