Spaltning av molekyler i atomer, enklere molekyler, radikaler eller positive og negative ioner. Ved termisk dissosiasjon er oppvarming årsak til spaltingen, mens ved fotokjemisk dissosiasjon skjer spaltningen ved bestråling, f.eks. av vanlig lys. Spalting i ioner ved oppløsning i væske ble betegnet som elektrolytisk dissosiasjon, men i dag vet vi at ionenene er tilstede i stoffet før oppløsningen.

Energien som må tilføres for å bryte en stoffmengde på ett mol kjemisk binding, kalles dissosiasjonsenergien (bindingsenergien). For enkeltbindinger er denne som regel 200–400 kJ/mol. Ofte etableres en likevekt mellom utgangsstoffet og spaltningsproduktene. Når f.eks. jodmolekyler varmes opp, skjer en delvis termisk spaltning til jodatomer: I2 → I + I, og likevekten kan etter massevirkningsloven uttrykkes ved en brøk: K = [I]2/[I2]. Hakeparentesene betegner konsentrasjonen av I2 og I, og K er en konstant som gjelder for den gitte reaksjonstemperatur. Konstanten kalles dissosiasjonskonstanten eller likevektskonstanten. Den brøkdel av I2-molekylene som er spaltet, uttrykkes ved dissosiasjonsgraden.

Dissosiasjonskonstanten eller syrekonstanten, Ka, gir et mål for syrestyrken, Ka = [H+][A]/[HA]. For sterke syrer er Ka > 1. Hvis Ka< 0,001, er syren svak. Eddiksyre har Ka= 0,000018. Merk at dissosiasjonsgraden øker når syren blir fortynnet, for 0,02 % eddiksyre er dissosiasjonsgraden 50 %.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.