bondevekkelser

Haugianerne av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Bondevekkelser, religiøse vekkelser blant bønder og i bondesamfunn i perioden 1750-1850. Vekkelsene oppsto i alle de nordiske landene unntatt Island. Vekkelsene var sterkt forankret i bondesamfunnet og ble kalt «bondevekkelser».

I Norge

I Norge hadde de haugianske vekkelsene fra 1797 av et sterkt innslag av bønder. De ble også i stor grad ledet av bønder og andre med bondebakgrunn, slik som Hans Nielsen Hauge selv hadde. Disse vekkelsene berørte store deler av det sørlige Norge, og var bundet sammen i uformelle nettverk av tilhengere. Denne vekkelsen fikk stor og avgjørende betydning på norsk kristenliv.

I perioden 1820 til 1850 var det sørvestlige Norge, særlig i Rogaland, i en spesiell situasjon som den eneste større regionen med sterkt haugiansk hegemoni. Den store lederen her var John Haugvaldstad (1770-1850), «biskop» for haugianerne i området. I 1840-åra hadde haugianernes posisjon i store deler av Rogaland blitt så sterk at prestene måtte tilpasse seg og samarbeide med dem.

Sverige

I det sørlige Sverige var der flere vekkelser i bondesamfunnet, både i vest, i Småland og i Västergötland. Av spesiell betydning var presten Henric Schartau (1757-1825) i Lund. Alle disse vekkelsene hadde prester som ledere og veivisere. Vekkelsene i Norrland, i Västerbotten og nordre Ångermanland, hadde et sterkere innslag av bønder. Ledere kunne også være bønder.

Finland

I Finland hadde bedjar-vekkelsen stor oppslutning i Österbotten og i Savolax. Disse vekkelsene var særlig inspirert av Paavo Ruotsalainen (1777-1852). De vakte var blant bondebefolkningen, mens veiviserne var prester. Disse vekkelsene oppsto så godt som bare der det var frie bønder.

Danmark

I Danmark var det vekkelse blant bondebefolkningen på Øst-Jylland («de sterke jyder») rundt 1800, og litt senere på Fyn og de danske øyene. Fram til 1850 var det mye konflikt mellom vekkelsesbevegelsene og kirkelige myndigheter. Det var likevel tilhengerne av Nikolaj Grundtvig (1783-1872) som ble den helt dominerende kraften i danske kirkeliv.

Andre protestantiske land

De protestantiske vekkelsene sør i Tyskland og i de tyske prøyssiske områdene var ledet av prester, mens bøndene normalt aldri hadde noen ledende posisjon.

I England oppsto gjerne vekkelsene utenom den offisielle kirken i områder med stort innslag av frie bønder og mindre dominerende store gods. I områder preget av store gods sto gjerne den anglikanske kirken sterkere.

I Estland og Latvia oppsto det vekkelser blant bønder som levde i livegenskap knyttet til herrnhutere, men disse vekkelsene hadde også et preg av nasjonal reising.

USA skiller seg fra Nord-Europa ved at de hadde en sterk frontier-kultur, samtidig som bonde-tradisjonen var forskjellig fra den europeiske.

Protestantiske vekkelser

Fra midten av 1700-tallet og til et godt stykke utpå 1900-tallet opplevde det meste av den protestantiske verden omfattende religiøse vekkelser. I deler av den katolske verden oppsto noe lignende, med bevegelser for sterk inderliggjøring. Disse vekkelsene kom i en periode der landene var inne i en prosess av modernisering, enkelt sagt i en periode med industrialisering. Vekkelsene ebbet ut i løpet av 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dørum, Knut og Sødal, Helje Kringlebotn (red.). (2017). Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm Akademisk. Oslo.
  • Finke, Roger and Stark, Rodney. (2005) The Churching of America 1776—2005: Winners and Loosers in Our Religious Economy. Rutgers Univeristy Press. New Jersy.
  • Hempton, David. (1984). Methodism and Politics in British Society 1750-1850. Hutchinson. London.
  • Hope, Nicholas. (1995): German and Scandinavian Protestantism 1700 to 1918. Oxford University Press. Oxford/New York.
  • Kortekangas, Paavo. [1969]. Väckelse och kyrka under förra hälften av 1800-talet. I Thyssen, Anders Pontoppidan. Väckelse och kyrka i nordiskt perspektiv. Nordiska studier över brytningarna mellan kyrklig ordning och religiös folkrörelse under 1800-talet. Universitetsforlaget. København.
  • Langhelle, Svein Ivar. (2002). Religiøst svar på samfunnsmessige utfordringer? Det kulturelle og religiøse normskiftet i Nord-Rogaland 1820-1850. I Historisk tidsskrift 1-2002. 5-26.
  • Langhelle, Svein Ivar. (2006). Frå religiøst fellesskap til personlege val. I Helle, Knut (red.). Vestlandets historie. Bind 3. Vigmostad og Bjørke. Bergen. 106-145.
  • Martling, C. H. [1969]. De inomkyrkliga väckelsesrörelserna under förra hälften av 1800-talet. I Thyssen, Anders Pontoppidan. Väckelse och kyrka i nordiskt perspektiv. Nordiska studier över brytningarna mellan kyrklig ordning och religiös folkrörelse under 1800-talet. Universitetsforlaget. København.
  • Plakans, Andrejs. (2011). A Concise History of The Baltic States. Cambridge University Press. Cambridge.
  • Ruutu, Martti. (1967). [Finland] i De religösa folkrörelserna och samhället ca 1750-1850. Finska Historiska Samfundet. Helsingfors.
  • Sanders, Hanne. (1995). Bondevækkelse og sekularisering. En protestantisk folkelig kultur i Danmark og Sverige 1820-1850. Studier i stats- och kommunhistoria. Stockholm.
  • Thyssen, Anders Pontoppidan [1969]. Indledning. I Thyssen, Anders Pontoppidan. Väckelse och kyrka i nordiskt perspektiv. Nordiska studier över brytningarna mellan kyrklig ordning och religiös folkrörelse under 1800-talet.. Universitetsforlaget. København.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg