Binære syrer er syrer som består av hydrogen og ett ikke-metall. I binære syrer er det sure protonet direkte bundet til det syredannende grunnstoffet. Dette i motsetning til oksosyrer, som har et oksygenatom mellom det sure protonet og det syredannende grunnstoffet.
binære syrer
Eksempler
Eksempler på binære syrer er hydrogenhalogenidene hydrogenfluorid, hydrogenklorid, hydrogenbromid og hydrogenjodid. Løsningene av disse kalles henholdsvis flussyre, saltsyre, hydrogenbromidsyre og hydrogenjodidsyre. Ammoniumionet (NH4+) og hydrogensulfid (H2S) er også binære syrer. Saltsyre, hydrogenbromidsyre og hydrogenjodidsyre er sterke syrer, mens flussyre, hydrogensulfid og ammoniakk er svake syrer.
Trender i syrestyrken
To trender kan forklare forskjellen i syrestyrke mellom binære syrer:
- Syrestyrken øker med elektronegativiteten til det syredannende grunnstoffet i en periode i periodesystemet. For eksempel er saltsyre en sterkere syre enn hydrogensulfid fordi klor er mer elektronegativt enn svovel. Tilsvarende kan man si at saltsyre er sterkere fordi H—Cl-bindingen er mer polar enn H—S-bindingen.
- Syrestyrken øker med bindingslengden mellom hydrogen og det syredannende grunnstoffet nedover i en gruppe. For eksempel er saltsyre en sterkere syre enn flussyre fordi H—Cl-bindingen er lengre (og dermed svakere) enn H—F-bindingen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.