beredskapsanalyse – Store norske leksikon

Beredskapsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å identifisere, forstå og beskrive beredskapsløsninger med tilhørende krav.

Faktaboks

Etymologi: sammensetning av beredskap fra tysk bereitschaft, 'det å være klar', og analyse fra gresk analysis, 'oppløsning'

Analysen omfatter etablering av utvalgte uønskede hendelser eller situasjoner, etablering av strategier og funksjonskrav til beredskapsarbeidet og identifikasjon av tiltak for å dimensjonere beredskapen. Beredskapsanalysen er således en helhetlig analyse, både av ytelsen til beredskapen og av enkelttiltakene som er del av beredskapen.

Beredskapsanalysen tar utgangspunkt i virksomhetens mål og krav (for eksempel i forskrifter), samt i gjennomført risikoanalyse.

Bakgrunn

Beredskapsanalyser ble først tatt i bruk i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen. Verktøyet bruks i dag av en rekke offentlige myndigheter, for eksempel departementene, Petroleumstilsynet, Kystverket, Statens jernbanetilsyn, Statens vegvesen og Mattilsynet.

Kommunene bruker analysene blant annet i forbindelse med reguleringsplaner, kommunal beredskap. Eksempler er dimensjonering og organisering av brannvesenet og helsevesenet.

En rekke private virksomheter gjennomfører også beredskapsanalyser.

Innhold

Beredskapsanalyser gjennomføres for å finne fram til den beredskapen som trengs for å håndtere utvalgte uønskede hendelser. Slike utvalgte hendelser beskrives forskjellig innen ulike fagmiljøer. Eksempler på uttrykksbruk er dimensjonerende fare- og ulykkessituasjoner (DFU), nød- og ulykkessituasjoner (NUS) samt dimensjonerende hendelser.

De utvalgte hendelsene er grunnlaget for valg av dimensjonering av den daglige beredskapen og beredskapstiltak i en beredskapsplan. Brann i vogntog, eksplosjon i et laboratorium, bortfall av strøm i mer enn ti timer, og steinras i et boligfelt er eksempler på hendelser som skal håndteres.

Beredskapsanalysen skal ende opp med konkrete krav (ytelseskrav) til beredskapen; for eksempel tidskrav, ressurser, kompetanse og samvirke.

Ytelseskrav kan for eksempel være:

evakuering av 100 personer innen 20 minutter fra en tunnel
varsle innen 30 sekunder etter at et vannledningsbrudd har skjedd
mannskap over bord fra en rigg skal kunne reddes opp fra sjøen innen åtte minutter

Hensikt

Hensikten med slike analyser er å finne fram til en risikotilpasset og behovsbasert dimensjonering av beredskapen.

Beredskapsanalyser vil også styrke forståelsen av ansvar, myndighet og roller i virksomheten, samt identifisering av hva som trengs av opplæring og øving. Dermed bedres beredskapskulturen hos de ansatte på alle nivå. Analyseprosessen reduserer usikkerheten og styrker robusthet og pålitelighet samt hele risikostyringsprosessen. Virksomheten får et godt grunnlag for å styre og optimalisere beredskapen gjennom budsjetter og ressursdisponering.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Eriksen, J., Rake, E.L. og Sommer, M. (2021). Beredskapsanalyse. Oslo, Cappelendamm Akademisk.
Njå, O., Sommer, M., Rake, E.L. og Braut G.S. (2020). Samfunnssikkerhet. Analyse, styring og evaluering. Oslo: Universitetsforlaget.
Rake, E.L og Rød, S.K. (2020). Beredskapsanalyse av vegtunneler. Rapport 260. Statens Vegvesen
Rake, E.L og Sommer, M. (2018). Beredskapsanalyse – En innføring. Høgskulen på Vestlandet
Standards Norway (2001). NORSOK Standard Z-013N: Risiko og beredskapsanalyse. Oslo, Standards Norway

Eksterne lenker

Noen offentlige krav og veiledninger om beredskapsanalyser:

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Beredskap og krisehåndtering

Eivind L. Rake

Universitetet i Stavanger