Alexander Kielland-ulykken
Alexander Kielland-ulykken er den største industrielle ulykken i Norge. Plattformen kantret 27. mars 1980, da ett av dens fem ben ble revet av i høy sjø. 123 mennesker omkom og 89 ble reddet. Etter ulykken ble det påvist at mangel på sikkerhets- og beredskapsopplæring var en av årsakene til de mange omkomne.
Alexander Kielland-ulykken
Av .

Sikkerhet og beredskap er en viktig del av aktiviteten i petroleumsutvinningen på norsk sokkel. Bestemmelsene rundt sikkerhet og beredskap er nedfelt i en rekke forskrifter, og tilsyn med at disse overholdes blir utført av Petroleumstilsynet.

Borevirksomheten på norsk sokkel startet i 1965. Allerede under boring av første brønn var det et alvorlig tilløp til en ulykke, da riggen ble pårent av et forsyningsskip. Det var amerikansk kultur og kompetanse som var enerådende de første årene, men etter hvert ble det utviklet norsk regelverk. Gradvis ble det etablert norsk kompetanse, både på feltutbygging og på drift av innretninger. Etter hvert ble det utviklet omfattende forskriftsverk som representerte norsk kultur og norsk tenkemåte, holdninger og verdier. Ikke minst skjedde dette da arbeidsmiljøloven ble gjort gjeldende for virksomheten på sokkelen.

Fra tidlig på 1990-tallet var forskriftsverket blitt helnorsk, og fullverdig norsk kompetanse var tilgjengelig hos selskapene.

Ulykker

Når vi omtaler ulykkestyper i offshore virksomheten, er det tre hovedtyper av ulykker:

  • Storulykker
  • Arbeidsulykker
  • Helikopterulykker

Storulykker

Med storulykker menes vanligvis ulykker som har potensial til å medføre minst 5 omkomne, eller ulykker som skyldes svikt av flere sikkerhets- og beredskapssystemer og -tiltak. Når vi refererer til storulykker, er det normalt underforstått «storulykke på innretning».

Arbeidsulykker

Arbeidsulykker er ulykker som vanligvis rammer en og en av gangen, i sjeldne tilfeller to eller flere. Dykkerulykker regnes vanligvis med blant arbeidsulykker. Ulykker pga fallende gjenstander er også arbeidsulykker, dette har vært den mest hyppige ulykkesårsak de siste årene.

Helikopterulykker

Helikopterulykker er egentlig storulykker, men da under transport med helikopter mellom land og innretningene, eller mellom innretninger.

Omkomne i norsk offshore-virksomhet

Oversikten som vises her er vårt beste forsøk på å vise alle som har omkommet på norsk sokkel i forbindelse med petroleumsaktiviteter fram til 2008. Det presiseres at det kun er de som har vært involvert i aktivitet på sokkelen som er inkludert.

Type ulykker Antall omkomne 1967–2008
Arbeidsulykker 63
Dykkerulykker 14
Storulykker på innretning 138
Helikopterulykker 46
Totalt 261

Andre lister kan operere med høyere antall omkomne, men da har de også inkludert omkomne under bygging av plattformer ved/på land, og eksempelvis dykkerulykker ved treningsdykk i norske fjorder.

Tilsynsmyndigheter

Oljedirektoratet (OD) ble opprettet i 1972, og overtok raskt ansvaret for sikkerhet og beredskap. Fra tidlig på 1980-tallet rapporterte ressurs-delen av OD til Olje- og energidepartementet, mens sikkerhets-delen rapporterte til daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet (nåværende Kommunal- og regionaldepartementet). Fra 1. januar 2004 overtok Petroleumstilsynet ansvaret for sikkerhet og beredskap, mens OD fortsatt har ansvaret for ressursutnyttelse. De gjeldende forskriftene for sikkerhet og beredskap forvaltes av Petroleumstilsynet på vegne av seg selv, Miljødirektoratet og Helsetilsynet.

Sjøfartsdirektoratet har hatt ansvaret for mobile enheter hele tida. Miljødirektoratet har ansvaret for miljøaspektene i forbindelse med virksomheten på sokkelen. Helsetilsynet har ansvaret for helsemessige aspekter ved virksomheten.

Regelverk og standarder

Under omtales noen av de viktigste forskrifter i forbindelse med sikkerhet på sokkelen.

Sikkerhetsforskrift 1967

Sikkerhetsforskriften fra 1967 var utarbeidet av «Oljerådet», som var underlagt Industridepartementet. Dokumentets fulle tittel er Sikkerhetsforskrifter m.v. for undersøkelse og boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og inneholder blant annet de mest grunnleggende krav til beredskapsutstyr og beredskapsorganisasjon under leteboring.

Det eneste punkt der forskriftene gikk lenger enn dagens standard er kravet om at alle helikoptre som brukes skal ha redningsheis.

Sikkerhetsforskrifter for leteboring og produksjon 1975/76

I 1975 kom det sikkerhetsforskrifter for undersøkelse og boring, som var utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Industridepartementet for undersøkelse og boring. Dokumentets tittel er Sikkerhetsforskrifter m.v. for undersøkelse og boring etter undersjøiske petroleumsforekomster.

Året etter, i 1976, kom sikkerhetsforskriftene for produksjon, som var utarbeidet av et utvalg oppnevnt 22. mai 1970 av Industridepartementet (det siste året under ledelse av Nils Vogt, Oljedirektoratet) for produksjonsinnretninger. Utvalget leverte sin innstilling i juni 1975. Forskriftens tittel er Sikkerhetsforskrifter for produksjon m.v. av undersjøiske petroleumsforekomster.

1992-forskriftene

I 1992 kom det 13 tematiske forskrifter, blant disse en forskrift om bruk av risikoanalyser, beredskapsforskriften, forskrift om brann- og eksplosjonsvern, prosesskontroll, med mer. Forskriftene av 1992 representerte betydelige skritt framover, der grunnlaget ble lagt for å profesjonalisere sikkerhets- og beredskapsfagene.

Beredskapsforskriften innførte beredskapsanalyse som underlag for beredskapsetablering. Det ble skissert en framgangmåte for beredskapsanalyse, men det trengtes likevel en viss metodisk avklaring. «Beredskap» var i forskriften definert som følger: Alle tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkes¬situasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner.

Beredskapsforskriften innførte noen nye begreper. De mest kjente var:

  • DFU: Definerte fare- og ulykkessituasjoner
  • VSKTB: Virksomhetens spesifikke krav til beredskap

Det generelle krav til beredskap i henhold til forskriften var følgende:

  • «Beredskapen skal etableres, vedlikeholdes og utvikles på en styrt og organisert måte. Arbeidet med beredskap skal integreres i alle faser av virksomheten».

Når det gjaldt hva dimensjoneringen av beredskap skulle baseres på, ble det angitt tre kategorier av DFUer:

  • DUH: Dimensjonerende ulykkehendelser
  • Ulykkeshendelser av mindre omfang
  • Situasjoner med midlertidig økning av risiko

I henhold til forskriften representerte de definerte fare- og ulykkessituasjonene forpliktende innsatsområder for alt beredskapsarbeid. Alle krav til beredskap skulle således oppfylles fullt ut for disse.

Beredskap ble definert å ha fem faser:

  1. Varsling
  2. Bekjempelse
  3. Redning
  4. Evakuering
  5. Normalisering

Av de begrepene som ble innført, er så å si alle fortsatt i bruk, bortsett fra VSKTB, som nå er erstattet av det mer generelle begrepet ytelseskrav til barriereelementer.

Beredskapsfaget ble gjennom beredskapsforskriften løftet opp, og profesjonalisert på en helt annen måte enn tidligere. Av forskriftens generelle krav kunne en utlede krav til kompetanse av medlemmer av beredskapsledelse og innsatslag, samt krav om fysisk skikkethet for de lag der dette er relevant. Den profesjonaliseringen av beredskapsfaget som beredskapsforskriften la opp til, var ikke innført over natta. Det kan hevdes at det tok innpå en tiårsperiode før intensjonene med regelverket begynte å ble tilfredsstilt på bred basis. Medvirkende i denne prosessen var trolig innføringen av områdeberedskap.

Forskriften stilte også omfattende krav til bruk av risikoanalyser, og bruk av akseptkriterier for risiko.

Fra 1992 av var prinsippet for sikkerhet og beredskap risikobasert styring. Utviklingen hadde startet i 1980, da utkast til Retningslinjer for sikkerhetsmessig vurdering av plattformkonsepter ble utgitt av Oljedirektoratet, basert på arbeid i SSB forskningsprosjektet.

2002-forskriftene

Ved regelverksrevisjonen som trådte i kraft fra 1. januar 2002, ble de tematiske forskriftene erstattet av fem forskrifter:

  • Rammeforskriften
  • Styringsforskriften
  • Innretningsforskriften
  • Aktivitetsforskriften
  • Opplysningspliktforskriften

I forhold til beredskapsforskriften fra 1992 ble alle vesentlige krav videreført, men beskrevet på en mer funksjonell måte. Mye av detaljstoffet fra beredskapsforskriften ble overført NORSOK standard Z-13, Risiko- og beredskapsanalyse.

Forskning

I 1978, etter at det hadde skjedd flere storulykker på innretninger og helikopterulykker, ble det startet et omfattende forskningsprogram som gikk fra 1978 til 1983, og som besto av tre deler:

  • Sikkerhet på sokkelen (SPS), administrert av Forskningsrådet
  • Sokkelberedskap (SSB), administrert av Oljedirektoratet
  • Sikkerhet, prosedyrer, overvåkning (SPO), administrert av Oljedirektoratet

Etter at disse programmene ble avsluttet i 1983, var det nærmere 20 år med bransjefinansiert HMS-forskning. Hovedfokus for dette arbeidet var på:

  • Eksplosjonsberegninger
  • Brannberegninger

Fra 2001 ble det opprettet et eget HMS-forskningsprogram under Norges Forskningsråd (NFR), fram til 2006. Etter dette har forskningen sortert under Petromaks-programmet i NFR, som er et fellesprogram for all petroleumsrelatert forskning.

Undervisning

Etter Alexander L. Kielland-ulykken ble en av årsakene til mange omkomne påvist å være mangel på sikkerhets- og beredskapsopplæring. Det ble derfor i ettertid stilt krav om grunnleggende sikkerhets- og beredskapsopplæring, som fra starten av var av to ukers varighet, seinere redusert til 1 uke. Repetisjonskurs må gjennomføres hvert fjerde år. Opplæringen administreres av Oljeindustriens Landsforening.

I tillegg er det spesialopplæring for ulike beredskapsfunksjoner, for eksempel brannlag, førstehjelpslag, røykdykkerlag, og så videre. Etter hvert har flere universiteter utviklet mastergradsprogrammer knyttet til sikkerhet og beredskap på sokkelen. De sentrale er NTNU og Universitetet i Stavanger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg