Kulturkrets, i historisk orientert antropologi betegnelse for et område (ikke nødvendigvis geografisk sammenhengende) som viser sterke kulturelle fellestrekk, så vel i våpen- og redskapsformer som i sosiale institusjoner, religion og mytologi. Fellestrekkene forutsettes å ha sin årsak i spredning (diffusjon) av kulturelementer fra et mer begrenset opphavsområde.

Kulturkretslæren går tilbake til F. Ratzel, men F. Graebner gav begrepet den første generelle metodologiske utforming. O. Menghin har anvendt lærens synsmåter på arkeologisk materiale. Den fordrer et inngående formanalytisk studium av kulturelementene, deres diffusjon og kombinasjoner i de forskjellige kulturformene verden over. På dette grunnlaget mener man å komme frem til en endelig klassifisering i kulturkretser og til de diffusjonssentre som har vært bestemmende for utviklingen. Graebner o.a. prøvde også å ordne kulturkretsene inn i en utviklingshistorisk serie: fra «urkulturen», som ennå er representert ved pygmékulturer og australoide kulturer, gjennom mange ledd til den moderne industrialiserte «helkultur». Den utviklingshistoriske teorien er nå stort sett forlatt, mens Graebners formanalytiske metode fortsatt har interesse.

Betegnelsen kulturkrets er opptatt i alminnelig språkbruk i betydningen folk eller stammer som har samme kultursentrum (hellenistisk kulturkrets, Vestens kulturkrets).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.