Armeringskorrosjon, skadeform på konstruksjoner av armert betong, skyldes at armeringen korroderer (ruster). Korrosjonsproduktene har betydelig større volum enn stålet og gir en sprengvirkning som fører til at betongen sprekker opp og skaller av. Sammen med redusert styrke for armeringen kan dette gi alvorlig reduksjon av konstruksjonens bæreevne og med tiden føre til totalt sammenbrudd.

Ny betong har høy pH-verdi (12,5–14,0). Det vil derfor dannes en oksidfilm på armeringen, og denne vil beskytte mot korrosjon. Ved karbonatisering av armeringens betongoverdekking, eller ved for høyt kloridinnhold i betongen, kan imidlertid beskyttelsen bli ødelagt. Med tilstrekkelig tilgang på luft og fuktighet og god elektrisk ledningsevne i betongen kan da korrosjonsprosessen starte.

Faren for skader på grunn av karbonatisering kan reduseres ved å øke tykkelsen på armeringens betongoverdekking, ved å bruke en betong av god kvalitet med minst mulig vanntilsetting, samt å sørge for god utførelse av utstøpingsarbeidet. Skader på grunn av klorid forhindres ved at man unngår å bruke kloridholdige ingredienser (f.eks. salt) i betongen og hindrer inntrengning av klorid fra eksterne kilder (f.eks. salting av veier, trapper o.l., sjøsprøyt).

Armeringskorrosjon er årsaken til de fleste alvorlige skader på betongkonstruksjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.