Antilopeeselhare er en art i harefamilien. Grunnen til at denne haren er blitt kalt antilope er det hvite akterspeilet, mens grunnen til at den er blitt kalt esel er de spesielt lange ørene. Den kunne nok ha fortjent et bedre navn.
vestlig antilopehare
amerikansk: antelope jackrabbit
Antilopeeselhare har kroppslengde inntil 67 centimeter, halelengde på 8 centimeter og veier 4,5 kilo. Det er den største eselharen. Hos noen dyr blir ørene 21 centimeter lange, 10 centimeter brede og utgjør om lag 25 prosent av kroppens totale areal. De brukes til å bli kvitt overskuddsvarme, siden den lever i et varmt klima. Ørene er nesten nakne, men har en hvit pelskant. Pelsfargen på ryggen er gulbrun med en del svarte hår, kroppsidene er grå, og buken er hvit. Halen er hvit.
Antilopeeselhare lever i flere ulike habitater, både på gressletter, i fjellsider og i ørken. Den søker gjerne skygge innunder vegetasjon, enten det er ei gresstue eller en kaktus, og graver noen ganger ei grop i bakken. Den spiser hovedsakelig gress, men også andre planter står på menyen. Føden varierer med sesong, mellom tørke og regntid. Den kan spise jord for å få i seg viktige mineraler. Den ser ikke ut til å drikke vann. Antilopeeselhare er mest nattaktiv, men kan også være aktiv om dagen.
Dette er kanskje verdens raskeste hare, den kan nå en hastighet av 72 kilometer i timen. Den kan hoppe over 1,5 meter høye gjerder uten å senke farten noe særlig, og rekorden i høydehopp skal være 7 meter. Når den begynner å løpe, gjør den 4–5 lange hopp kun på bakbeina. I likhet med flere antiloper viser den et hvitt akterspeil når den blir skremt, dette strekker seg også til kroppssidene. Dette skjer ved at spesielle muskler trekker huden opp, slik at hvite områder kommer til syne. Haren veksler mellom å vise dette fram og skjule det mens den løper vekk. Kun én annen eselhare kan gjøre det samme.
Antilopeeselharen kan formere seg det meste av året. Hanner slåss om retten til å pare seg. Drektighetstida er rundt seks uker. Det er 1–6 unger i kullet, gjennomsnittlig 1,9. Moren kommer til og lar ungene die om natta, men kun i noen få dager. Ungene må tidlig klare seg selv.
Arten lever i det sørvestligste USA og det vestligste Mexico. Den er vanlig og bestanden er stabil, selv om den er forsvunnet fra flere områder på grunn av sykdom. Habitatødeleggelse, vesentlig fra jordbruk, og jakt er de største truslene.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.