Jean Renoir var en fransk filmregissør. Han er et av filmhistoriens største navn.
Som sønn av maleren Auguste Renoir vokste han opp i et særpreget kunstnermiljø. Etter militærtjeneste, blant annet som flyger under første verdenskrig, og en periode hvor han forsøkte seg som keramiker, maler og skuespiller, ble han interessert i film.
Etter å ha arbeidet på (og delvis regissert) to spillefilmer, gjorde Renoir sin egentlige regidebut med Zola-filmatiseringen Nana (1926). Men det var lydfilmens entré som virkelig åpnet mulighetene for ham.
La Chienne (1931) skildret en manns fall gjennom den ugjengjeldte kjærligheten til en prostituert. La Nuit du carrefour (1932) var en miljøsterk Simenon-filmatisering. Bodu sauvé des eaux (1932), med Michel Simon som landstryker, var et angrep på den borgerlige konformiteten, og Le Crime de Monsieur Lange (1936) skildret hvordan arbeiderne tar over fabrikken etter at den skurkaktige eieren forsvinner. I disse filmene utviklet Renoir en smidig realistisk-lyrisk stil som formidlet samtidens Frankrike på en samfunnsengasjert og likevel uskjematisk måte, og som viste veien for mange av etterkrigstidens filmrealister.
Han kronet sitt verk med tre filmer som har gått inn i filmhistorien som hovedverker: La Grande Illusion (Den store illusjon, 1937) med Jean Gabin og Erich von Stroheim i hovedrollene, som skildrer franske flygere i tysk fangenskap under første verdenskrig, den fatalistiske Zola-filmatiseringen La Bête humaine (Menneskedyret, 1938) og La Règle du jeu (Spillets regler, 1939), hvor det franske samfunnet gjennomlyses av Renoirs undersøkende, men fordomsfrie kamera. I disse filmene smelter Renoir komedie, tragedie, melodrama, farse og realisme sammen til levende gruppeportretter av franskmennene. La Grande Illusion ble Oscar-nominert som beste film.
Renoir flyttet i 1940 til USA. Blant hans amerikanske filmer bør først og fremst nevnes The Southerner (Mannen fra Sørstatene, 1945), der han ble Oscar-nominert for sin regi. Høyest i hans etterkrigsproduksjon rager The River (Elven, 1951), en poetisk visjon av India laget i samarbeid med Rumer Godden, og Le Carrosse d'or (Gullkareten, 1952), etter en fortelling av Mérimée.
Blant Renoirs senere filmer kan nevnes French Can-can (1955), et tilbakeblikk på Paris' underholdningsliv rundt århundreskiftet, Eléna et les Hommes (Eléna og hennes menn, 1956), med Ingrid Bergman som omsvermet polsk fyrstinne, og Le Testament du Docteur Cordelier (1959), en særpreget Jekyll/Hyde-historie med Jean-Louis Barrault. I 1975 ble han tildelt en æres-Oscar-pris.
Viktige bidrag til flere av filmene gjorde også Renoirs bror, karakterskuespilleren Pierre Renoir (1882–1954), og dennes sønn, filmfotografen Claude Renoir (1914–1993).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.