Vittorio Gui

Faktaboks

Vittorio Gui
Uttale
gˈu:i
Født
14. september 1885, Roma, Italia
Død
16. oktober 1975, Firenze, Italia

Artikkelstart

Vittorio Gui var en italiensk dirigent og komponist, en av de betydeligste italienske dirigentene i sin generasjon, særlig kjent fra La Scala-operaen og festspillene i Glyndebourne.

Gui huskes også som grunnleggeren av Maggio Musicale Fiorentino, mai-festspillene i Firenze.

Utdannelse

Gui var utdannet ved universitetet og ved Santa Cecilia-konservatoriet i fødebyen Roma. Ved konservatoriet studerte han komposisjon med Giacomo Setaccioli og Stanislao Falchi.

Karriere

Guis første offentlige oppgave som dirigent kom da han overtok ledelsen av en forestilling av La Gioconda av Amilcare Ponchielli ved Teatro Adriano i Roma. Dette førte til engasjementer i Napoli og Torino. Han møtte blant annet den franske komponisten Claude Debussy i Torino i 1911.

Gui ble engasjert av Arturo Toscanini til å dirigere operaen Salome av Richard Strauss ved La Scala-operaen i Milano i 1923. Han ledet oppsetninger her i perioden 1923–1925.

Gui var operasjef i Torino fra 1925 til 1927 og ledet også her forestillinger av både italiensk og tysk repertoar. Han ledet også konserter og vant anerkjennelse som Italias ledende tolker av Johannes Brahms. Han gjorde seg bemerket med uroppførelser av italienske samtidsverker.

I Firenze i 1927 stiftet Gui symfoniorkesteret Stabile Orchestrale Fiorentina. Med dette orkesteret etablerte han i 1933 mai-festspillene Maggio Musicale Fiorentino. Formålet var å sette opp lite spilte italienske operaer. Først ut var Nabucco av Giuseppe Verdi. Gui var sjef til 1936 og ledet siden en rekke forestillinger her.

Gui gjestet ved festspillene i Salzburg første gang i 1933. Fra 1936 ledet han forestillinger på Covent Garden-operaen i London på invitasjon av Thomas Beecham.

Gui gjestet ved Edinburgh-festspillene i 1948. Dette førte til at han ble invitert til å gjeste Glyndebourne-festspillene i 1948 hvor han gjorde sin debut med Così fan tutte av Wolfgang Amadeus Mozart. I Glyndebourne ble Gui en av de ledende dirigentene i etterkrigstiden. Han var musikksjef i 1951–1963, og i sine siste sesonger 1963–1965 hadde han tittelen kunstnerisk rådgiver.

Gui oversatte operatekster til italiensk og skrev essays om musikk, hvorav flere er utgitt under tittelen Battute d’aspetto (1946).

Innspillinger

Gui har gjort tre berømte innspillinger av Gioachino Rossinis operaer med utgangspunkt i oppsetninger ved Glyndebourne-festspillene og for grammofonselskapet EMI: La cenerentola fra 1954, Le comte Ory fra 1957 og Barberen i Sevilla fra 1963. Hans innspilling av Figaros bryllup av Wolfgang Amadeus Mozart ble også en stor suksess.

Et stort antall forestillingsopptak, blant annet med Maria Callas, er lansert på CD. Her kan nevnes Parsifal av Richard Wagner og Norma av Vincenzo Bellini, begge fra La Scala.

Komposisjoner

Gui skrev flere orkesterverker, operaer og kammermusikk. En opera med tittelen David fikk premiere i Roma i 1907. Eventyroperaen Fata Malerba ble satt opp i Torino i 1927.

Andre viktige verker var orkesterverkene Scherzo fantastico (1913) og Fantasia bianca (1921) og kantaten Cantico di cantici (1925). Gui var interessert i eldre italiensk musikk og editerte verker for fremførelse i samtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg