Vita Andersen er en dansk forfatter. Hun fikk stor suksess med sin debut, diktsamlingen Tryghedsnarkomaner, som solgte mer enn 100.000 eksemplarer i Danmark, og Andersen ble tildelt den høythengende prisen De gyldne laurbær (1979) for boken.

Helt tilbake fra debuten og videre fram har hennes forfatterskap vært veldig omdiskutert, hvor de tidlige knekkprosadiktene og senere de realistiske romanene ble avvist av kritikerne, men i stort omfang ble omfavnet av lesere.

De senere årene har Andersens forfatterskap blitt lest og analysert med fornyet interesse og anerkjennelse, og senest har romanen Indigo (2017) blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris (2018).

Andersen har også skrevet skuespill og gitt ut barnebøker.

I sine bøker trekker Andersen på erfaringer fra sin konfliktfylte barndom, med oppvekst på barnehjem og fosterhjem, og fra sin omflakkende ungdom.

Andersen begynte med å skrive om kvinners mulighet og utfordringer i verden i forlengelsen av 1970-tallets kvinnebevegelse. Hennes første diktsamlinger var skrevet i samtidens knekkprosa, mens hun i sine noveller og romaner utviklete en særegen sosialrealisme skrevet i korte, intense setninger.

I senere år har Andersens forfatterskapet utviklet seg til å ha fokus på problemer og konflikter i intimsfæren – særlig i den nære familie – om forholdet mellom barn og voksne og om opplevelsen og konsekvensene av psykisk sykdom.

Andersen debuterte i 1977 med diktsamlingen Tryghedsnarkomaner, som med sin direkte, utleverende skildring av kvinnelig lengsel etter kjærlighet og bekreftelse, som dulmes gjennom forbruk og sex, gav henne en sentral plass i 1970-årenes debatterende diktning sammen med Tove Ditlevsen, Lola Baidel, Kirsten Thorup og Suzanne Brøgger.

Fremmedgjøring og narsissisme er et hovedtema både her og i hennes neste bok, novellesamlingen Hold kæft og vær smuk (1978, norsk 1979). Novellene kretser rundt svik i barndom, særlig i mor/barn-forholdet, og rundt kvinner sosiale rollespill, usikkerhet og mindreverdsfølelse.

Det samme temaer løper igjennom diktsamlingene Næste kærlighed eller Laila og de andre (1978) og Det er bare ærgerligt (1981), og i skuespillene Elsk mig (1980) og Kannibalerne (1982), hvor Andersen også viser at fremmedgjøringen henger sammen med et voldsomt behov for trygghet, som igjen er et resultat av oppvekstvilkår og samlivsproblem.

I debutromanen Hva' for en hånd vil du ha' (1987, norsk 1987) følger vi en ni år gamle jente, som gjennomlever sin mors sosiale og mentale sammenbrudd på grunn av et destruktivt forhold. Datteren får ansvar for familiens hverdag og lengter etter kjærlighet og trygghet, som den ulykkelige og etterhvert psykotiske moren ikke kan gi henne. Boken ble tildelt den høythengende danske Kritikerprisen (1987)

Sebastians kærlighed (1992, norsk 1993) fortelles av den unge, ensomme gutten, Sebastian, som følger sin kunstnermor rundt i verden i hennes jakt på kjærlighet. Han tar etterhvert foreldrerollen på seg, og da moren til slutt dør, forsvinner han inn i en fantasiverden, hvorfra han kanskje med tiden kan skape seg et nytt liv.

Fortellingen i Get a life (2003, norsk 2005) trekker på Andersens egne barndomsopplevelser med svik fra foreldre og med tid på barnehjem og fosterhjem. Historien veksler mellom hovedpersonen Amandas opplevelser i barndommen og hennes nye familieliv, hvor kampen om kjærlighet og trygghet etterhvert oppløser både ekteskap og bånd mellom barn og mor.

Anna Zoë (2006) finner vi også Andersens sentrale tematikker: forsømte barn, oppløste familier og mislykkede forhold. Pablo, som ble adoptert som gutt, blir plutselig konfrontert med sin forhistorie. Han konverter til islam og bortfører sitt barn til Marokko fra et ulykkeligt forhold. Hans kone, tv-personligheten Anna Zoë, forsøker panisk å få barnet tilbake. Hun mislykkes og må dulme sin angst og avmakt med forbruk.

I Sig det ikke til nogen (2012) sammenstiller Andersen fotografen Claire, som lever et tilsyneladende suksessfult liv, med kokken Laura, som er i et voldelig forhold. Begge er besatt av trygghet, som de ikke kan få. Claires middelklassedrøm er i oppløsning, og Laura kan ikke gå fra kjæresten, fordi hun ikke tør stole på seg selv. Samtidig finner begge en masochistisk fryd i katastrofen de alltid har sett for seg skulle komme.

Med Indigo (2017), som er nominert til Nordisk råds litteraturpris (2018), skriver Andersen om sin egen barndom i en lett fiksjonalisert form. Det handler om avvisende og kritiske foreldre, ulykkelige barn og dysfunksjonelle familierelasjoner, som man aldri slipper, men som sitter igjen i kroppen og sinnet resten av livet.

  • Tryghedsnarkomaner (1977)
  • Hold kæft og vær smuk (1978) – Utgitt på norsk som Hold kjeft og vær deilig: noveller (1979), oversatt av IdaLou Larsen.
  • Næste kærlighed eller Laila og de andre (1978)
  • Det er bare ærgerligt (1981)
  • Hva'for en hånd vil du ha (1987) – Utgitt på norsk som Hvilken hånd vil du ha (1987), oversatt av Tove Gravem Smedstad.
  • Sebastians kærlighed (1992) – Utgitt på norsk som Sebastians kjærlighet (1993), oversatt av Tove Gravem Smedstad.
  • Get a life (2003) – Utgitt på norsk som Get a life (2005), oversatt av Bente Klinge.
  • Anna Zoe (2006)
  • Sig det ikke til nogen (2012)
  • Indigo (2017)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.