Kirsten Thorup ble tildelt Nordisk råds litteraturpris 2017 for boken Erindring om kærligheden.

Kirsten Thorup av Lærke Posselt/Nordisk råd. Gjengitt med tillatelse

Kirsten Thorup, dansk forfatter av lyrikk, romaner og TV-drama. Thorups innflytelsesrike forfatterskap har vært sentralt i dansk litteratur siden slutten av 1960-tallet. Hun har beveget seg fra modernistisk og eksperimenterende prosa, i grenselandet mellom prosa og lyrikk, til mer tradisjonell realisme, men hun har aldri helt sluppet det søkende og utforskende, som stadig er en del av uttrykket. Thorup har blitt tildelt mange høythengende litterære priser, blant annet Det Danske Akademis Store Pris (2000), og hun ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2017 for boken Erindring om kærligheden.

I forfatterskapet, som bærer visse selvbiografiske trekk, har Thorup gitt stemme til kvinners kamp for og søken etter en egen plass i verden. Hun skriver om å flytte fra land til by og om moderne mennesker på søken etter identitet. I Thorups fortellinger om marginaliserte og mennesker i krise ligger det også en samfunnskritikk, som er en viktig side ved forfatterskapet.

Thorup debuterte i 1967 med den modernistiske diktsamlingen Indeni – udenfor, som fremstiller identitetsløshet og tap av jeget forbundet med kjærlighetslivets problematikker. Thorup fortsatte denne utforskningen i de senere diktbøkene Love from Trieste (1969) og I dag er det Daisy (1971), som dessuten utfordret grensene for lyrikken. De fragmentariske tekstene beveger seg et sted mellom dikt og punktromaner og speiler på denne måte den modernistiske erfaringen av grenseløshet.

Romandebuten Baby (1973) er en viktig representant for den systemiske skrivemåten fra slutten av 1960-årene. I boken forsøker Kirsten Thorup å oppløse skillet mellom modernisme og realisme gjennom en stil, hvor alle begivenheter sidestilles som like gyldige og like viktige. Gjennom sin beskrivelse av dansk ungdomskultur, fattigdom og misbruk, tematiserer boken identitetstap og psykisk desorientering i samtidens København.

Thorups store gjennombrudd kom med den realistiske romanserien om Jonna og hennes familie og venner. I den første boken, Lille Jonna (1977), følger vi Jonnas oppvekst på Fyn på 1950-tallet. Familiens posisjon forverres raskt i Jonnas barndom, og til slutt lever de i fattigdom, noe som gjør dem sosialt utstøtt. Historien fortsetter i Den lange sommer (1979), hvor Jonna lengter etter et annet liv og forlater familiens trygghet.

I begge romaner holder Thorup fast i sin sjangereksperimentering som blir enda mer fremherskende i tredje bind, publikumssuksessen Himmel og helvede (1982, filmatisert 1988). Det er et portrett av fire skjebner på 1960-tallets Vesterbro i København og som sjangermessig er en blanding av sosialrealistisk roman, eventyr, dagbok og kjærlighetsroman. Boken ble tildelt to høythengende priser: Kritikerprisen (1982) og De Gyldne Laurbær (1983).

I fjerde bind, Den yderste grænse (1987), står også identitetsproblematikken sentralt. Mens de tidligere verkene tematiserte tapet av identitet, dreier det seg nå om forsøket på å bygge eller gjenoppbygge en identitet, å gjenfinne seg selv, midt i 1970- og 1980-tallets sosiale forandringer.

Med Elskede ukendte (1994) begir Thorup seg ut på nye veier med en samtidsroman om eksistensiell krise og religiøs omvendelse. Formen er tett på 1800-tallets realistiske romaner i sin dyrkelse av diskontinuitet og samtidig en undersøkelse av romanformens klisjeer i historien om to menns sammenvevede liv.

I Bonsai (2000), som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2002, brukes utviklingen og forliset av et kunstnerekteskap til å beskrive overgangen fra land til by, kunstens plass i en moderne verden og forsøket på å få plass til å leve og forme sitt eget liv.

Thorup har lagt handlingen i Ingenmandsland (2003) til et pleiehjem, hvor beskrivelsen av livet til den 94 år gamle Carl Sørensen tjener som utgangspunkt for en sterk kritikk av samfunnets behandling av og relasjoner til eldre. I sentrum for romanen er alderdommens avmakt og uverdighet fortalt ved hjelp av et realistisk-surrealistisk univers.

Tilfældets gud (2011) tematiserer forskjellen mellom den vestlige verdens rikdom og Afrikas armod. Karrierekvinnen Ana møter en fattig jente på en reise til Afrika. Hun tar henne med til Europa og ofrer alt for den utakknemlige jenta og står snart i fare for å miste seg selv.

Den grenseløse og grenseoverskridende kjærligheten er også i sentrum i Erindring om kærligheden (2016), som beskriver et komplisert mor-datter-forhold fra 1970-tallet til i dag. Mange tidligere temaer dukker opp i fortellingen: kunstnerlivet, møtet med storbyen, kvinnens mulighet for å leve et selvstendig liv og det problematiske i kjærlighetsrelasjoner. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2017.

  • Indeni – udenfor (1967)
  • I dagens anledning (1968)
  • Love from Trieste (1969)
  • I dag er det Daisy (1971)
  • Baby (1973)
  • Lilla Jonna (1977) – utgitt på norsk som Lille Jonna (1979), oversatt av Ingebjørg Nesheim.
  • Den lange sommer (1979)
  • Himmel og helvede (1982) – utgitt på norsk som Himmel og helvete, bind I og II (1982–1983), oversatt av Karin Bang.
  • Den yderste grænse (1987) – utgitt på norsk som Den ytterste grense, bind I og II (1988), oversatt av Karin Bang.
  • Elskede ukendte (1994) – utgitt på norsk som Elskede ukjente (1995), oversatt av Bente Klinge.
  • Bonsai (2000) – utgitt på norsk som Bonsai (2002), oversatt av Bente Klinge.
  • Ingenmandsland (2003) – utgitt på norsk som Ingenmannsland (2005), oversatt av Bente Klinge.
  • Førkrigstid (2006) – utgitt på norsk som Førkrigstid (2008), oversatt av Bente Klinge.
  • Tilfældets gud (2011)
  • Erindring om kærligheden (2016)
  • Juhl, Marianne: Kirsten Thorup, 2009

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.