Vervarslinga på Vestlandet er Meteorologisk institutt sin avdeling i Bergen.

Av de omkring 50 ansatte er flertallet utdannet som meteorologer og oseanografer, og arbeider som statsmeteorologer eller forskere

Sammen med Vervarslinga for Nord-Norge er Vervarslinga på Vestlandet de to største avdelingene til Meteorologisk institutt utenom hovedkontoret på Blindern i Oslo

Etter at det hadde blitt gjort meteorologiske observasjoner flere steder i Bergen på 1800-tallet, ble Det Meteorologiske Observatorium opprettet på Nordnes (Fredriksberg) i september 1903. Med ansvar for stormvarsling for vestkysten av Norge, som kom i gang i 1904, var dette var den første værvarslingsstasjonen utenfor hovedstaden der Meteorologisk institutt holdt til. I 1917 ble Geofysisk institutt i Bergen opprettet for å styrke det naturvitenskapelige miljøet i byen. Mens Det Meteorologiske Observatorium utførte praktiske oppgaver, hadde Geofysisk institutt et mer teoretisk fokus. 

I 1918 tok Vilhelm Bjerknes, professor i meteorologi og leder av meteorologisk avdeling ved Geofysisk institutt i Bergen, inititativ til det som ble betegnet som den Utvidede værtjenesten for landbruket (i Sør-Norge). Opprinnelig var planen til Bjerknes at dette skulle være en selvstendig organisasjon, men da det kom i gang ble bevilgningene gitt gjennom Meteorologisk institutt og Det Meteorologiske Observatorium i Bergen. Bernt Johannes Birkeland som var bestyrer ved Det Meteorologiske Observatorium satte i gang forundersøkelser og innsamling av værobservasjoner. På denne måten ble de to meteorologiske miljøene i Bergen, Geofysisk institutt og Det Meteorologiske observatorium, tettere forbundet i 1918. Bergensmiljøet fikk varslingsansvaret for Vestlandet og Trøndelag, mens Meteorologisk institutt (Oslo) fikk ansvaret for Østlandet.

I 1919 ble det diskusjoner, særlig mellom Bjerknes og Birkeland, omkring fremtidig organisering av værvarslingen i Bergen. Bjerknes ønsket at hele værvarslingstjenesten skulle overføres til Geofysisk institutt. Birkeland ville at kun den Utvidede værtjenesten skulle overføres til Geofysisk institutt, mens stormvarslingen skulle forbli ved observatoriet. Bjerknes vant frem, og Den vestlandske veirvarsling ble opprettet som en underavdeling av Geofysisk institutt i Bergen. Året etter, fra juli 1920, ble dette organisert som Vervarslinga på Vestlandet i en egen enhet, fristilt fra Geofysisk institutt. Jacob Bjerknes var leder og de fikk ansvar for vær- og stormvarsling for vestkysten av Norge.

De første årene holdt Vervarslinga på Vestlandet til i et bygg i Allègaten 33. Bygget til dagens Geofysisk institutt ("Geofysen") stod ferdig i 1928, og huser både Geofysisk institutt og Vervarslinga på Vestlandet.

De meteorologiske målingene ved Geofysisk institutt (Florida) startet i 1949. Dette var da blant de første automatiske værstasjonene i landet, og mange av målingene de første årene er derfor svært usikre. Først i januar 1983 ble Florida den offisielle værstasjonen i Bergen. Værobservasjonene ved Fredriksberg på Nordnes fortsatte helt til februar 1985, for å få en overlapp med Florida. 

Som navnet tilsier er hovedoppgaven til Vervarslinga på Vestlandet å drive med værvarsling. Hovedfokuset i nyere tid har vært å varsle været for Vestlandet og Trøndelag, samt tilgrensende fiskebanker og havområder, og flyværet for de samme områdene. Ny teknologi endrer imidlertid hvordan meteorologene jobber. I dag er det mer fleksibilitet både i hvilke områder av landet værvarslingsavdelingene i Oslo, Bergen, og Tromsø varsler for, og hvilke oppgaver de utfører, fra dag til dag. 

Vervarslinga på Vestlandet har spesialkompetanse på maritim meteorologi og bølgevarsling, og har utarbeider derfor også vær- og bølgevarsler i forbindelse med petroleumsvirksomheten i Nordsjøen, Norskehavet, og Barentshavet.

Avdelingen skal også bistå ulike offentlige instanser under kriser ved for eksempel oljesøl på havet, og redningsaksjoner til havs døgnet rundt. 

  • Nilsen, Y., & Vollset, M. (2016). Vinden dreier. Meteorologiens historie i Norge. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.