Verket er et tettsted på østsida av Drammensfjorden, på Hurumlandet i Asker kommune i Akershus fylke. Før kommunesammenslåing i 2020 lå Verket i Hurum kommune i Buskerud fylke. Statistisk sentralbyrå regner Verket som en del av tettstedet Svelvik. Stedet har rundt 130 innbyggere (2022). Tettbebyggelsen i Bogen noen hundre meter øst for Verket regnes ikke som en del av tettstedet.
Verket (tettsted)
Natur
Den langstrakte bebyggelsen ligger på ei svakt skrånende og sørvendt sandslette ved foten av den monumentale moreneavsetningen Ryggen, som innsnevrer Drammensfjorden til mindre enn 200 meters bredde i Svelviksundet. Ryggen ble danna av morenemateriale fra breelver og avsatt under vann, foran isbreen, rundt 9650–9500 fvt. Sundet har en av landets sterkeste tidevannsstrømmer. Ved sundet ligger ei øy, Søndre Verksøya, som har vern som naturreservat og en sjelden insektfauna.
Historie
Verket ligger på grunnen til den gamle storgården Hov i Hurum. Stedets strategiske beliggenhet ved det smaleste punktet i Drammensfjorden har tiltrukket seg mennesker siden begynnelsen av steinalderen. To monumentale hellekistegraver fra yngre steinalder som ble oppdaga i henholdsvis 1880 og 1900 var de første gravene fra steinalderen som ble funnet i Norge.
Så langt tilbake som kildene kan fortelle har det vært et fergested over Drammensfjorden ved Verket. Dramstadbukta nord for Ryggen var det vestligste endepunktet for oldtidsveien Sandsstien, som forbinder Drøbaksundet i Oslofjorden med Svelviksundet i Drammensfjorden. I dag er fergesambandet Verket-Svelvik Norges korteste, med ei overfartstid på snaut fem minutter.
Næringsliv
Schimmelmanns glassverk
I 1778 bestemte de dansk-norske myndighetene, etter initiativ fra Carsten Anker, å anlegge et glassverk på Strømsmoen ved Svelviksundet. Glassverket fikk navnet «Skatmester Schimmelmanns Glasværk», oppkalt etter landets daværende finansminister, Heinrich Carl Schimmelmann. Det er dette glassverket som har gitt navn til tettstedet Verket.
Glassverket stod ferdig i 1782, og var et tidstypisk og mønstergyldig brukssamfunn, med forvalterbolig, arbeiderboliger og industribygninger anlagt symmetrisk rundt et firkanta gårdstun. Glassverkets hovedprodukter var flasker og mindre gjenstander av brunt og grønt glass. Etter mange år med svært dårlig økonomi ble glassverket nedlagt i 1832. Mange av bygningene fra glassverket finnes fortsatt.
Svelvik befestninger
I 1896–1900 ble det bygd et kystfort på Verket kalt Svelvik befestninger, som var underlagt Oscarsborg festning. Kystfortets oppgave var å sperre innseilinga til Drammen gjennom Svelviksundet. Befestningene hadde kanonstillinger på toppen av moreneryggen og nede ved sundet, samt ei mineleggingsavdeling i Dramstadbukta, på nordsida av moreneryggen. Kystfortet ble nedlagt allerede i 1934, og det meste av anlegget er nå ødelagt av sandtaksdrift. Kystfortets orograf er restaurert.
Sandtak
Sandtaksdrift på sandforekomsten i moreneryggen på Verket begynte i 1897. Sandtaket drives i dag av bedriften Svelviksand AS. I tilknytning til sandtaket ligger Buskerud Betongvarefabrikk (etablert 1949).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bjune, Erik; Becken, Svein; Eriksen, Tale Marie; Haug, Torunn; Kilhavn, Håvard (2023). Hurum gårds- og slektshistorie. Hurum historielag.
- Eier, Sigfred Loe (1963). Hurums historie 1: Bygdehistorie inntil 1807. Hurum bygdeboknemd.
- Eier, Sigfred Loe (1969). Hurums historie 2: Bygdehistorie 1807-1940. Hurum bygdeboknemd.
- Messel, Jan (2004). Hurums historie: 1900-2000. Hurum kommune.
Fagansvarlig for Asker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.