WCIP, var en internasjonal interesseorganisasjon for urbefolkninger; stiftet på en internasjonal konferanse i Port Alberni, Canada, 1975, der representanter fra 19 land deltok. Organisasjonen omfattet urbefolkningsgrupper som er etniske minoriteter med liten eller ingen politisk makt og selvbestemmelsesrett i de land der de bor, og som ser sitt livsgrunnlag og sin kultur truet av storsamfunnets økonomiske og politiske ekspansjon. Initiativtaker til opprettelsen av Verdensrådet var National Indian Brotherhood of Canada under ledelse av George Manuel, som var shuswap-indianer fra British Columbia.

WCIP hadde sitt sete i Ottawa, Canada, og fikk konsultativ status i FN-systemet. Da organisasjonen var på sitt sterkeste, ble arbeidet koordinert gjennom fem regioner med egne organisasjoner: 1) Det Nord-Amerikanske Regionalråd (NARC), 2) Samerådet, 3) Stillehavsregionen og Asia (PACIP), 4) Det Mellom-Amerikanske Indianerrådet (CORPI) og 5) Det Sør-Amerikanske Indianerrådet (CISA). WCIPs formål var å skape en verdensomspennende mobilisering av urbefolkninger i arbeidet for å beskytte egne rettigheter. Særlig fremhevet man råderetten over egne landområder, fordi urinnvånerne mister sitt livsgrunnlag og sin etniske identitet når deres hjemland blir annektert for gruvedrift, oljeboring, vannkraftutbygging o.l. Slike inngrep betraktes gjerne av statsmyndighetene som et indre, nasjonalt anliggende. Verdensrådet så det som sin oppgave å bekjempe dette suverenitetsprinsippet og forene de svake, etniske minoritetene i et overnasjonalt organ som bedre kunne fremme deres interesser. I 1980- og 1990-årene var WCIP bl.a. aktivt med i det internasjonale arbeidet med å utvikle en konvensjon for urbefolkningers rettigheter.

Mens WCIP i begynnelsen dominerte mye av det internasjonale urbefolkningsarbeidet, har det etter hvert vokst frem en rekke andre regionale og lokale organisasjoner, slik at WCIP nå er kraftig redusert og ikke lenger en av de viktige aktørene på den internasjonale urbefolkningsarena. WCIP, CISA og CORPI har mottatt betydelig støtte til virksomheten fra norske myndigheter. I mange land, særlig i Sør-Amerika, blir de som er aktive i organisasjonen utsatt for forfølgelse.

Se også International Work Group for Indigenous Affairs og urbefolkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.