Thorkild Bjørnvig, dansk lyriker og kritiker, mag.art. i litteraturhistorie 1947, medstifter av tidsskriftet Heretica. Debuterte med den lille, men betydelige samling kjærlighetsdikt Stjernen bag gavlen (1947), slo igjennom med Anubis (1955). Død, avskjed og mennesket som betinget i en kosmisk virvel er sentrale temaer allerede i de første diktsamlingene. Tematikken utvikler og gjennomarbeider han i de følgende samlingene, bl.a. Figur og ild (1959), Vibrationer (1966), Ravnen (1968) og Stoffets krystalhav (1975). Det er en indre sammenheng mellom de tidlige diktsamlingene og hans miljødikt: Delfinen (1975) og Abeguder (1981). Like konsekvent er det at hans seneste samlinger, bl.a. Gennem regnbuen (1987) og Siv, vand og måne (1993) omhandler menneskets problematiske forhold til naturen, splittet mellom romantisk naturopplevelse og utnyttelse av naturen.

Påvirket av bl.a. Nietzsche og Rilke har han utviklet en lyrisk stil som i sjelden grad makter den høye patos. Utviklingsforløpet i det lyriske forfatterskapet kan følges i essaysamlingene Begyndelsen (1960), Virkeligheden er til (1973) og Også for naturens skyld (1978). Magisteravhandlingen om Rilke (1959) og doktoravhandlingen om Martin A. Hansen, Kains alter (1964) viser Bjørnvig som en betydelig kritiker. Erindringer i Pagten. Mit venskab med Karen Blixen (1974), Solens have og skolegården (1983), Hjørnestuen og månehavet (1984), Jordens hjerte (1986) og Ønsket (1987).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.