Spesifikasjon for kopling mellom to ulike utstyrsenheter eller delsystemer som skal samvirke; - brukes særlig for elektronisk utstyr. Uttrykket er etter hvert tatt i bruk i sterkt utvidet forstand.

Grensesnittet må være avtalt, helst standardisert, for at aktuelle sammenkoplede utstyrsenheter eller delsystemer som kommer fra ulike leverandører skal samvirke til et resulterende felles system. Teknisk spesifikasjon kan omfatte både fysiske forhold som plassering og mekanisk type kontakt, antall og funksjoner for sammenkoplingskretsene i kontakten og type og form på signalene som skal utveksles over disse kretsene, så vel som format og typer av kontrollinformasjon som utveksles mellom delsystemene. Dette vil kunne være opplisting av variable kontrollparametere, deres betydning, og prosedyrer som skal følges for utveksling av disse variablene.

Begrepet har etter hvert også blitt tatt i bruk i utvidet forstand, slik som å beskrive adskillelse og samvirke mellom organisasjoner, fagområder, etc. Og brukere av automatiske datautstyr må forholde seg til funksjonene og informasjonsutveksling over et virtuelt brukergrensesnitt mot funksjonene til utstyret.

Begrepet grensesnitt ble rundt 1960 tatt i bruk for datatransmisjon via telenettet, der nettverk og brukerapparater fra mange hold koples sammen. Standarder utarbeides og vedtas (rekommanderes) av Den internasjonale teleunionen (ITU), av inviterte eksperter som representerer leverandørene, i hovedarbeidsgruppene for Telenett (ITU-T, tidligere CCITT) og for Radiosystemer (ITU-R, tidligere CCIR). Også den europeiske teleorganisasjonen ETSI (tidligere CEPT) etablerer teletekniske grensesnittstandarder. Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO deltar i arbeidet med standardene på vegne av dataindustrien.

Under det gamle telemonopolet omfattet dette både nett og brukerutstyr, - abonnentene måtte godta det apparatet som ble utlevert. Men den teknologiske utviklingen av datakommunikasjon tidlig i 1960-årene slo inn en bresje;  - det ville være umulig å legge kommunikasjonsrettet datautstyr inn under monopolet.

Under den senere prosessen for liberalisering av hele telemonopolet ble derfor grensesnittet mellom fritt valgt brukerutstyr og monopolbeskyttet overføringstjeneste satt i sentralt politisk fokus, slik som skillet mellom telefonapparat og offentlig telefonsentral. En offentlig oppnevnt gruppe eksperter fra telesiden, datasiden, sluttbrukersiden og fra forskningssiden ("Grensesnittutvalget") foreslo at monopolets avgrensning skulle plasseres "innenfor eller utenfor grunnmuren, etter brukerens ønske". Dette ville åpne et stort marked for innvendige installasjonsarbeider, og det ble naturlig nok gjenstand for mange høringssvar fra interessentene. Stortinget vedtok likevel prinsippet, med tilføyelsen at den første telefonkontakten i en leilighet skulle forbli i monopolet enda en tid.  

Også i juridisk sammenheng kan et grensesnitt komme i fokus, som skillet mellom to ulike ansvarlige for hver sine deler av et samvirkende felles system eller løsning.

Det norske ordet "grensesnitt" ble innført midt på 1960-tallet ved NTH (nå NTNU), som oversettelse fra "interface" definert av ITU, og inspirert av den svenske oversettelsen til "gränssnitt".

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.