Grensesnitt, kontaktflate mellom ulike enheter eller delsystemer som skal virke sammen og derfor må kunne kommunisere med hverandre. Grensesnittet må være avtalt, helst standardisert, på forhånd. 

Uttrykket brukes særlig for teknisk utstyr eller datasystemer, men har etter hvert også blitt tatt i bruk i utvidet forstand for å beskrive samvirke mellom for eksempel organisasjoner eller fagområder. 

Et grensesnitt kan være kommunikasjon mellom: 

I IT-sammenheng er grensesnittene i stor grad definert av standarder. Det kan være et problem at det er mange standarder som dekker omtrent det samme området. Standarder får også nye versjoner etterhvert som ny teknologi gir nye muligheter, særlig høyere kapasiteter for utveksling av data.

Fysisk grensesnittet består tradisjonelt av form på plugger og kontakter, for eksempel USBSCSI-kontakt eller instikkskort i en buss

Grensesnittene er standardisert med hensyn til kontaktens ytre form, antall kontaktpinner, størrelse og pinnenes plassering.  Pinnene forbinder signal-linjer i de to enhetene. Dessuten må signalene på linjene må følge bestemte mønstre. Dette kalles «signalering». 

Signaleringen beskriver hvordan linjene kombinerer høye og lave verdier (elektrisk spenning) for å utveksle data. Signaleringen er beskrevet i form av tidsdiagrammer for de forskjellige signallinjene. 

Kommunikasjon mellom fysiske enheter er mer og mer basert på trådløs kommunikasjon, for eksempel trådløse rutere for kopling av datamaskiner til Internett. Kommunikasjonen er alltid basert på en standard, for eksempel WiFi eller blåtann. Hver standard har definerte radiofrekvenser, rekkevidde og sikkerhetsmekanismer (kryptering).

Typisk for trådløs kommunikasjon er at enheter som skal kommunisere må pares, det vil si enheter som skal kommunisere må godkjenne hverandre. Radiosignalene kan fanges opp av alle innen rekkevidde, men de skal bare forstås av enheter som hører sammen. Meldinger sendes kryptert og kan bare tolkes av mottakere som har fått en såkalt nøkkel.  

Kontaktflaten der et dataprogram kan åpne seg mot andre programmer kalles gjerne programmeringsgrensesnitt. For eksempel har alle operativsystemer et grensesnitt som gjør at brukerprogrammene kan utnytte funksjoner som ligger i operativsystemet. Operativsystemene har ikke standardiserte grensesnitt og det har heller ikke standardiserte metoder for hvordan programmoduler skal samvirke.

Programbibliotek, for eksempel for matematiske funksjoner, kalles som subrutiner og funksjoner fra forskjellige programmeringsspråk. Hvert enkelt programmeringsspråk har en bestemt måte å kalle andre moduler på, og grensesnittet må tilpasses hvert enkelt programmeringsspråk. 

Modulsamlinger som er beregnet på bruk i brukerprogrammer (som programutviklere skriver) har et grensesnitt som ofte kalles  API (etter eng. application programming interface).

Kontaktflaten mellom en bruker og en datamaskin eller et program kalles brukergrensesnitt. Brukergrensesnitt kan være basert på kommandoer og parametre, menyer eller grafiske flater med bruk av ikoner. 

Brukergrensesnitt er viktig for å gi programmer brukervennlighet, effektiv kommunikasjon mellom maskin og menneske, intuitivt for å redusere behov for opplæring, og det skal hindre misforståelser og feil. Brukergrensesnitt skal også ideelt være tilpasset brukerens bakgrunn (kunnskapsnivå på området) og brukerens øvelse i bruk av systemet. Flere yrkesgrupper tilbringer store deler av arbeidsdagen ved dataskjerm eller terminal. Utforming av brukergrensesnittet skal også bidra til å hindre belastningsskader, som for eksempel "musearm". Det er meget krevende å lage gode brukergrensesnitt. 

Begrepet grensesnitt ble rundt 1960 tatt i bruk for datatransmisjon via telenettet, der nettverk og brukerapparater koples sammen. Standarder utarbeides og vedtas (anbefales) av Den internasjonale teleunionen (ITU). Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO deltar i arbeidet med standardene på vegne av dataindustrien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.