Faktaboks

Trond Lossius
Født
5. april 1966, Bergen
Familie

Del av den norske Lossius-slekten av tysk opprinnelse.

Trond Lossius i ekkofritt rom Haukeland sykehus
Trond Lossius i det ekkofrie rommet på øre-nese-halsavdelingen på Haukeland sykehus.
Trond Lossius i ekkofritt rom Haukeland sykehus
Av .

Trond Lossius er en norsk lydkunstner som arbeider med feltopptak av lyd på steder med flertydige identiteter, som for eksempel forstadsmiljøer. Han bruker ambisonisk mikrofon som han mener fanger opp en «fornemmelse av stedet» i tillegg til selve lyden.

Lossius jobber tverrkunstnerisk og samarbeider ofte med kunstnere fra andre felt. Han er også utvikler, komponist og pedagog. Som utvikler har han laget programvare for styring av lyd i rom. Han var med på å bygge opp BEK (Bergen senter for Elektronisk Kunst), og har jobbet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 2020 er han professor ved Den norske filmskolen, som er del av Høgskolen i Innlandet.

Utdanning

Lossius tok Cand.mag i oseanografi ved Universitetet i Bergen i 1988 og hovedfag i geofysikk med oseanografi som spesiale samme sted i 1994. Han begynte å se forbindelser mellom havforskningen – som er beskrivelsen av havets grenser, egenskaper, innhold og prosesser – og lyden av et sted, det vi kan kalle lydlandskap. Derfor begynte han som hospitant i komposisjonsstudier i 1993 ved Griegakademiet i Bergen, og videre som fulltids komposisjonsstudent samme sted 1994-1997. Her hoppet han av før eksamen for å fokusere på programmeringsspråket Max. I 2004-2007 var han stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid (tilsvarende doktorgrad) i første kull ved Kunsthøgskolen i Bergen (som nå er Kunstakademiet – institutt for samtidskunst, Universitetet i Bergen). Temaet hans var arbeid med lyd i installasjoner og tverrfaglige kunstprosjekter som en praksis mellom billedkunst og samtidsmusikk.

Kunstnerisk arbeid

Hvalhallen, Naturhistorisk museum, Bergen
Hvalhallen (2019) på Naturhistorisk museum i Bergen. Permanent lydinstallasjon med opptak av hvalers sang med hydrofoner, laget av initiativtaker Bjarne Kvinnsland, Trond Lossius og David Rothenberg. På bildet ses to av 24 spesialbygde høyttalere.
Hvalhallen, Naturhistorisk museum, Bergen

Lossius sin hovedinteresse er grenseland og mellomsoner. Den usikkerheten og energien som er mellom noe annet og definert, eller det som er glemt og neglisjert, er det han forsøker å hente frem.

Lossius var tidlig opptatt av kringlyd, som er multikanals lyd. Med mange kanaler skaper han nye temporære rom med installasjonene. Med utgangspunkt i interessen for kringlyd ble han mer bevisst på selv å lytte slik til sine omgivelser. Ved å bevege seg rundt på et sted og ta opp og lytte seg frem med mikrofoner skriver han seg inn i stedet og stedet blir skrevet inn i ham. Det er en metode for å generere identitet og tilknytning. Etter å ha flyttet til Sotra utenfor Bergen ble han særlig opptatt av feltopptak med ambisonisk mikrofon i bydelsmiljøer og forsteder. Slike områder er i en prosess fra å være utmark, landbruk og bygdemiljøer til å bli urbane miljøer, og som ofte får lite estetisk oppmerksomhet. Lydverkene som kommer ut av det er en spørring om hva slags steder det er, hva som skjer der, hva de har å si for oss og hvordan det er å være der.

Han bearbeider feltopptakene primært med forskjellige typer filtrering slik at de blir diffuse og atmosfæriske klangfelt, gjerne kombinert med ufiltrerte og konkret gjenkjennelige lyder fra hverdagsomgivelser, som lekende barn, trafikkstøy eller klemt fra skip på havna.

Feltopptak Edgelands
Suburb Sounds. Feltopptak med ambisonisk mikrofon i forstadsmiljøer i endring fra bygdemiljø til byggefelt, industri og infrastruktur. Pågående arbeid siden 2012.
Feltopptak Edgelands

Lyttende metode

Festsalen i Håkonshallen i Bergen
Lines converging at a distance (2011). Til Håkonshallens 750-årsjubileum. Lydinstallasjon med 12 høyttalere i rommet. Lydmaterialet, spilt inn med musikere fra Bergen Barokk, er Norges eldste bevarte komposisjon, sangen Carmen gratulatorium som trolig er komponert til bryllupet mellom kong Eirik Magnusson og den skotske prinsesse Margareta i Bergen i 1281.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Lossius’ lyttende metode kan illustreres med Lines converging at a distance ('Linjer som møtes i det fjerne', 2011) for Håkonshallen. Da han jobbet i rommet med å utvikle installasjonen var det åpent for turister. Han testet forskjellige måter å prosessere lyden på i rommet mens turistene kom og gikk ganske raskt igjen. Han syntes ikke resultatene fungerte. Så slo det ham at rommets etterklang var vokalt. Da prøvde han i stedet vokal-filtre som ga et mer atmosfærisk uttrykk. Der og da kunne han se at bruken av rommet endret seg. Turistene ble værende, la seg ned og lyttet. Han ble opptatt av å skape lydsituasjoner som inviterer til oppmerksomhet, tilstedeværelse og nærvær gjennom lytting.

Pedagog og fasilitator

Mülheim an der Ruhr (2013). Audiovisuelle feltopptak presentert som langsom-kino. Samarbeid mellom Trond Lossius og Jan Schacher. Det er uten handling og skuespillere slik at lydlandskapet og forstadsmiljøet er i sentrum. Stillbilde fra videoen.
.

Lossius var involvert i oppbyggingen av BEK (Bergen senter for Elektronisk Kunst) fra 2000. Han fasiliterer gjerne for andre kunstnere og har vært daglig leder og hatt faglige roller på BEK frem til 2017. Han har veiledet en rekke stipendiater. I 2017–2019 var han leder for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning med ansvar for å etablere PhD-programmet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Siden 2020 er han professor ved Den norske filmskolen på Lillehammer.

Som både kunstner og pedagog ser Lossius at en stor del av kulturmidlene er rettet mot formidlingsleddet med festivaler, scener og konsertarrangører. Han mener formidling må skilles fra finansiering av produksjon – der fagmiljøer bygges, kunst skapes og kompetanse utvikles. Lossius mener at mye kunstnerisk utviklingsarbeid skjer utenfor institusjonene i et fritt og ikke formalisert produksjonsmiljø. Derfor argumenterer han for å styrke finansiering av det frie feltet som fundament for at kunnskap, utdanning, forskning og kultur skal kunne danne et intellektuelt bolverk for et fritt og demokratisk samfunn.

Utmerkelser

  • Telenor kulturpris «Grenseløs kommunikasjon» i 2003 for Tsalal (2002), som del av Verdensteatret
  • The Bessie Awards i 2006 for Konsert for Grønland (2004), som del av Verdensteatret

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Verktøy utviklet av Lossius

  • Jamoma, verktøy for å forenkle arbeidet med komplekse strukturer i programmeringsmiljøet Max, utviklet av internasjonalt kollektiv som Lossius var del av.
  • Ambisonic Toolkit plugins for Reaper, for arbeid med kringlyd. Tilpasning til Reaper av Lossius.
  • Distance-Based Amplitude Panning (DBAP) er en algoritme for lydspatialisering for høyttalere i mer komplekse oppsett enn stereo, utviklet av Lossius.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg