Kringlyd er en felles betegnelse på teknikker som plasserer og beveger lyder i lydfelt, og som brukes for å skape eller gjenskape troverdige lydmiljøer i elektroakustisk musikk og andre medieproduksjoner.

Amplitudebaserte teknikker

Elektroakustisk gjengivelse var i utgangpunktet énkanals (mono), det vil si all lyd spilles tilbake fra én høyttaler. I mellomkrigstiden begynte man å eksperimentere med flere separate lydkanaler, spesielt innen filmindustrien. Her førte samarbeidet mellom dirigenten Leopold Stokowski og Walt Disney til et multikanals lydsystem (Fantasound) som ble bruk til den animerte versjonen av Paul Dukas' L'Apprenti sorcier med Mikke Mus i hovedrollen. Systemet var for komplisert til å få noen betydning, men i etterkrigstiden ble tokanals-varianten stereo, der instrumentene kunne plasseres i et to dimensjonalt bilde, tilgjengelig for konsumentmarkedet. Dette ble raskt til en standard for lydgjengivelse.

I kunstmusikken ble multikanalsystemet utviklet videre på 1950- og 1960-tallet. Høyttalere plassert rundt i rommet ga komponistene muligheter til å utnytte nye effekter som retning og romlighet i elektronisk musikk. Både i Fantasound og i etterkrigstidens multikanalsteknikk var det ulik signalstyrke (forskjell i amplitude) som ga illusjonen av retning. Signalstyrken ble styrt fra en mikser og panorert ut til de forskjellige kanalene.

Fasebaserte teknikker

Fasebaserte teknikker benytter metoder som tar utgangspunkt i hvordan hørselen vår virker. Lyd fra én retning vil ikke bare nå våre to ører med en liten styrkeforskjell (interaural level difference, ILD), men også med en liten tidsforskjell (interaural time difference, ITD). Det siste innebærer også at lydbølgene som treffer ørene er i forskjellig fase.

Denne informasjonen blir brukt til å konstruere bølgefronter i teknikker som for eksempel ambisoni, og skaper slik med varierende troverdighet illusjonen av at lyder kommer fra alle mulige retninger i lydfeltet rundt oss. Konstruksjon av avstander gjøres ved hjelp av kunstig romklang og filtre som reduserer styrken på høye frekvenser, slik det skjer i den fysiske akustikken.

Teknikkene virker best på høye frekvenser, der retningsfølsomheten vår er størst. For lavere frekvenser kan man i enklere surroundsystemer (som 5.1 surround) klare seg med én kanal.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Pulkki, V. (1997). Virtual sound source positioning using vector base amplitude panning. Journal of the audio engineering society, 45(6), 456-466.
  • Rumsey, F. (2012). Spatial audio. Taylor & Francis.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg