Indisk maleri av Trimurti fra 1800-tallet. Shiva er i midten, Vishnu til venstre og Brahma til høyre.

/Wellcome Collection.
Lisens: CC BY 4.0

Trimurti er en forestilling i hinduismen om en sammenstilling av tre guder som utfører tre forskjellige funksjoner i verdensforløpet. Brahma skaper verden, Vishnu opprettholder den, og Shiva tilintetgjør den.

Faktaboks

Uttale
trimˈurti
Etymologi
av sanskrit, ‘tre former’

Forestillingen henger sammen med ideene om anadi, et kosmos uten en første begynnelse, og samsara, gjenfødsel uten en første begynnelse.

Ideen om trimurti har et uklart opphav og utviklet seg gradvis. Det finnes mange andre sammenstillinger av tre enheter i hinduismen som påvirket utviklingen av trimurti-forestillingen.

Trimurti var ikke en veldig sentral forestilling i hinduismen før på 1900-tallet.

I indiske tekster

Ideen om at flere guder utgjør en enhet, uttrykkes i mange av hinduismens tekster. I Vedaene, de eldste kjente hellige skriftene i India, er det flere triader bestående av guder. Mest kjent var triaden av Agni, Vayu og Aditya. Triader med gudinner var også kjent: Bharati, Ida og Sarasvati (Rigveda 2.1.11). Noen guder hadde også tre former slik som Agni som manifesterte seg i tre fødsler og tre steder.

I Mahabharata står det flere steder at Vishnu og Shiva utgjør en enhet, eller at de er på sammen nivå. Dualistiske ikoner som Hari-Hara (Vishnu-Shiva) og Ardhanareshvara (Shiva-Shakti) kan sees på som forløpere til ideen om trimurti. Hari-Hara kan utvides med Brahma til å bli en triade, og Ardhanareshvara med Vishnu.

I flere vers av dikteren Kaildasa (cirka 400 evt.) forekommer bruken av trimurti som benevnelse for en guddommelig enhet som fremstår delt i tre, som skaper, opprettholder og ødelegger.

Ideen om trimurti utdypes først og fremst i puranatekstene. Trimurti er her primært forbundet med forståelsen av det sykliske verdensforløpet, der verden blir skapt, opprettholdt og tilintetgjort mange ganger etter hverandre. Trimurti-forestillingen er ikke involvert i den opprinnelige skapelsen, prakritisarga, som starter med en ny Brahma, og som varer til Brahma er 100 år (tilsvarende 311 040 000 000 000 menneske-år) og hans liv er over. Verden oppløses da i det materielle prinsipp, prakriti, og som verden på ny oppstår fra etterpå. Forestillingen om trimurti brukes ikke på dette nivået, men angår bare den skapelsen som finner sted hver gang en ny dag for guden Brahma begynner, og som ender med Brahmas natt i et syklisk mønster. I shivaittiske, vishnuittiske og shakta-tekster er det den ene guden, det vil si Shiva, Vishnu eller Shakti, som står for både, skapelse, opprettholdelse og ødeleggelse, og det er også bare den ene som identifiseres med brahman.

Andre triader

Hinduismen har flere triader som påvirket forestillingen om trimurti.

Triguna

Den mest grunnleggende triaden i hinduismen er kanskje forestillingen om triguna i det filosofiske systemet Sankhya. Triguna består av materialitetens (prakritis) tre deler: lys (sattva), energi (rajas) og mørke (tamas). Denne triaden er blitt anvendt på utallige måter for å klassifisere verden slik som ulike personlighetstyper, ulike følelser, ulike typer mat, ulike typer handlinger, levemåter, vesener og så videre. Ifølge samkhya kan i prinsippet alt i verden analyseres som triader fordi det er noe av disse tre (lys, energi og mørke) i alt. Det er bare et unntak, purusha, selvet, som er pur bevissthet og står utenfor, og er fri fra triguna.

OM

Den hellige stavelsen OM utgjør også en triade, med tre fonemer: a, u og m. Disse tre er igjen identifisert med brahman (verdensaltet), atman (selvet) og verden. De tre fonemene i lyden OM er også identifisert med de tre grunnleggende bevissthetstilstandene: våken tilstand, drøm og dyp søvn. Den fjerde og høyeste, eller dypeste tilstanden, turiya («den fjerde»), overstiger disse tre og er identisk med selvet, atman. Her er det en parallell med triguna og trimurti, med selvet, purusha som overstiger materialitetens tre deler, den fjerde (turiya) som overstiger de andre tre bevissthetstilstandene, og brahman som overstiger Brahma, Vishnu og Shiva.

Betydning

Ideen om trimurti ble viktig for nytolkninger av vedanta-læren. Disse nytolkningene, som hadde et oppsving på 1900-tallet, fremmet ideen om at Brahma, Vishnu og Shiva var manifestasjoner av brahman. Brahman er den høyeste virkelighet, pur uforanderlig bevissthet som selvet til alle er identisk med, og som verden en tilsynekomst av, ifølge vedanta-læren.

Dette oppsvinget i popularitet viser seg i populærkulturen, og i skolebøker og innføringstekster i hinduismen både i India og i Vesten. Her presenteres triaden med Brahma, Vishnu og Shiva som en grunnleggende forestilling og som nærmest et utgangspunkt for å forstå hinduismens gudelære. Men denne læren hadde tidligere ingen teologisk skole knyttet til seg og minimal tempeltilbedelse, og knapt noen ikonografiske manifestasjoner. Den var et produkt av en teologisk fiksjon som hverken ble populær eller produserte sentrale former for tilbedelse. Som populær teologisk og religiøs forestilling er trimurti med andre ord et moderne fenomen.

I Vesten

Vestlige misjonærer til India overdrev betydningen av trimurti fordi de projiserte den kristne ideen om treenigheten på trimurti-forestillingen. Denne overdrevne interessen for forestillingen, og feilaktige tolkninger av den, preger fremdeles fremstillingen av hinduismen i Vesten.

Portugiseren Duarte Barbosa (1480–1521) var den første fra Vesten som skrev om trimurti. Han brukte den kristne doktrinen om treenigheten til å forklare trimurti som en gud i tre personer, men som likevel bare er én gud. Flere tolkninger fulgte, men et viktig poeng er at hinduene aldri utviklet trimurti-forestillingen til en teologisk lære.

Kristnes overdrevne interesse for trimurti-forestillingen og feilaktige tolkninger av den, endret i noen grad trimurti-forestillingen i India. Denne endringen preger fortsatt fremstillinger av hinduismen i Vesten. Trimurti overdrives og også helt historieløst og feilaktig projiseres på hinduismens fortid, som om trimurti skulle danne grunnlaget hinduismens gudelære.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gonzalez-Reimann, Luis. «Cosmic cycles, cosmology, and Cosmography». I Knut A. Jacobsen, Helene Basu, Angelika Malinar og Vasudha Narayanan, red., Brill’s Encyclopedia of Hinduism, Bind 1, 2009, 411-428.
  • Rigopoulos, Antonio. «Trimurti». I Knut A. Jacobsen, Helene Basu, Angelika Malinar og Vasudha Narayanan, red., Brill’s Encyclopedia of Hinduism, Bind 6, 2015, 81-90.

Kommentarer (2)

skrev Aleksandr Skolin

Hei. Kan du forklare mer presist hvordan ideen om Trimurti oppsto ?

svarte Mari Paus

Hei! Godt spørsmål. Vi ser om fagansvarlig kan utvide dette oppslaget litt. I mellomtiden kan du se om det står noe mer i andre oppslagsverk, for eksempel Britannica (https://www.britannica.com/topic/trimurti-Hinduism). Det ser ut som engelsk wikipedia har litt mer detaljert informasjon, det går for eksempel an å se hvilke kilder de har brukt. Hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg